Da regionen bestemte seg for å gjøre alle sykehusområder røykfrie, var det utgangspunktet for en langsiktig endringsprosess som inkluderte sykehus, helsesentre, tannhelsetjeneste, butikker og ansatte.
1. januar 2016 ble røykfrie utemiljøer innført ved alle sykehus i Region Östergötland: Linköping, Norrköping, Motala og Finspång. De praktiske forberedelsene hadde pågått i nesten et år, siden februar 2015, med fokus på blant annet forankring og informasjon. Men initiativet stoppet ikke ved sykehusene.
– Prosjektet gjelder også helsesentre og tannklinikker. Dersom helsesenteret ligger på en privat eiendom, kan vi bare ta stilling til den delen som tilhører helsevesenet, men ingen av de omtrent 45 helsesentrene eller 40 tannklinikkene sa nei til å sette opp skilt eller flytte askebegre lenger unna inngangene.
Dette sier Linda Karlsson, helseprosessleder i Region Östergötland og en av dem som var med på å innføre endringene.
Under turen kom det en lovendring angående røykfrie innganger, noe som styrket arbeidet ytterligere.
Tydelige regler – for alle
Reglene gjelder for alle som befinner seg på sykehusområdet: ansatte, pasienter, besøkende, taxisjåfører og leverandører.
Alle tidligere røykevinduer ble fjernet og erstattet med tydelig skilting: «Velkommen til det røykfrie området.» I tillegg ble det plassert såkalte «sigarettstumper her»-poster utenfor området.
– Signalverdien er viktig. Ingen blir straffet hvis du røyker ved inngangen, men du kan bli advart slik at budskapet er tydelig, sier Linda Karlsson.
Spesielle regler gjelder for ansatte:
– Hvis du skal røyke, bør du skifte til private klær, logge ut og forlate sykehusområdet.
Motstand fra taxiselskaper og servicepersonell
Alle ansatte var dekket av reglene, som helsepersonell , servicepersonell, rengjøringspersonell, bygningsarbeidere og andre eksterne aktører. Implementeringen gikk ikke helt knirkefritt. I starten fulgte ikke alle reglene og måtte minnes på dem med jevne mellomrom.
– Så måtte vi kontakte bedriftene og minne dem på at avtalen gjelder alle som jobber i området. Det hadde en effekt, sier Linda Karlsson.
– Rettspsykiatrien var spesielt tydelig. Der ble byggefirmaene informert om at de kunne miste oppdraget hvis reglene ikke ble fulgt.
Tobakkssalget stoppet i sykehusbutikker
Etter innføringen oppsto et nytt problem: salg av tobakksprodukter fra sykehusbutikker. I henhold til avtalen var tobakkssalg forbudt, men noen butikker fortsatte å selge hvit snus.
– De sa at den ikke inneholdt tobakk. Men avtalen inkluderte tobakksprodukter, inkludert snus. Det var litt frem og tilbake, men det gikk likevel smidigere enn vi hadde trodd takket være en tydelig avtale som vi kunne referere til, sier Linda Karlsson.
Eiendomsforvalterne ga betydelig støtte i dialogen med butikkeierne angående avtalen.
– Vi kom og så da de hadde fjernet snusen. Så sto det: «Dessverre har Region Östergötland forbudt oss å selge snus», sier Linda og ler.
I dag selges det ikke tobakks- eller nikotinprodukter i de syv butikkene som ligger innenfor sykehusområdet.
– Vi har ikke hørt noe om tapte inntekter fra butikkene. Jeg tror ikke tobakk og nikotin er deres største inntektsstrømmer, men snarere salg av mat, aviser, godteri og drikke.
Nikotinerstatning tilbys gratis til pasienter
Arbeidet med røykfrie sykehusområder omfattet også regionen som støtter innlagte pasienter som bruker tobakk og nikotin.
– Innlagte pasienter skal ikke måtte gå gjennom abstinenser. Derfor tilbyr vi gratis nikotinerstatning, som plaster og tyggegummi, under oppholdet.
Det er også økonomisk lurt, understreker Linda Karlsson.
– Fra et helseøkonomisk perspektiv er det positivt, både for regionen og for pasienten, som kanskje oppdager at det er mulig å slutte.
Tobakksinformanter er viktige
For å opprettholde røykfrie miljøer ansetter regionen tobakksinformanter gjennom Korpen.
De bruker refleksvester med teksten: «Vi jobber for røykfri helsehjelp» og beveger seg rundt i områdene.
– De jobber omtrent 80 timer fordelt på en periode om våren og en om høsten. Vi har sett at regelmessig oppmøte gir bedre resultater, sier Linda Karlsson.
Men ansvaret ligger hos alle.
– Vi har sagt at det er alles ansvar. Vi går selv frem og informerer hvis noen røyker.
Mindre forsøpling – men arbeidet fortsetter
Den generelle oppfatningen er at antallet sigarettstumper har gått ned siden røykfrie miljøer ble innført, selv om regionen ikke har foretatt nøyaktige målinger.
– Det har vært en betydelig forskjell, men vi er ikke helt der. Nå ser vi også flere snuspiller.
Derfor har regionen satt opp klistremerker på søppelbøtter med budskapet: «Kast snusen din her».
Sterk støtte fra ledelsen og politikken
Region Östergötland har kommet langt i arbeidet sitt. Men hva har vært avgjørende for å lykkes med implementeringen av endringene?
«Vi hadde helsedirektøren og regionale politikere bak oss. Det var avgjørende», sier Linda Karlsson.
Den lange implementeringsperioden gjorde også en forskjell.
– Det ga tid til å forankre avgjørelsen og informere alle.
Langsiktighet har også vært viktig.
– Vi var tydelige på at dette måtte være langsiktig, og derfor var det planlagt med tanke på ledelsen. Ved et annet sykehus innførte de også en røykfri policy, men da den ansvarlige sluttet, falt det i grus.
Endrede holdninger over tid
Det er nok også det langsiktige perspektivet som har bidratt til holdningsendringen. I starten ble kritiske stemmer hørt.
– Mange sa: «Skal dere komme hit og bestemme hva vi skal gjøre?»
De kritiske stemmene har blitt stilnet, og prosjektgruppen har fått mye positiv tilbakemelding og anerkjennelse for arbeidet sitt.
Signalverdi, helse og respekt
For Linda Karlsson handler røykfri helsehjelp om mer enn regler.
Hun husker selv da hun ble behandlet for astma og ble møtt av en sykepleier som luktet røyk.
– Det handler om helse, omtanke og respekt. Ingen skal måtte bli utsatt for passiv røyking eller tredjepartsrøyking i helsevesenet.
Det handler også om rollemodeller.
– Hva viser vi våre unge?
Inspirasjon for andre
Region Östergötland var først i Sverige til å innføre røykfrie utemiljøer i hele helsevesenet.
Siden den gang har regionen spredt sine erfaringer både nasjonalt og internasjonalt.
– Vi har delt materialet vårt og fortalt hva som fungerte og hvilke feil vi gjorde.
Og arbeidet fortsetter.
– Det viktigste er at det er langsiktig. Dette er ikke et prosjekt som tar slutt. Det er en måte å jobbe på.