Selv om luftbevegelsen gjør at røyken forsvinner raskere utendørs når ingen røyker lenger, kan skaden være den samme som innendørsrøyking så lenge røykingen fortsetter. Den avgjørende faktoren er graden av eksponering og hvor lenge den varer.
«Vi ble overrasket over å finne ut at utendørs eksponering for røyk fra en røyker i nærheten var sammenlignbar med gjennomsnittet for røyk vi tidligere hadde målt innendørs i en røykfylt taverna», skriver en av forskerne i en omfattende studie fra 2007 om passiv røyking ved Stanford University i California.
– Hvis du sitter på en fortauskafé ved siden av en røyker som røyker to sigaretter i timen, kan du bli utsatt for like mye røyk som om du satt blant røykere inne på en restaurant.
Den amerikanske kirurgens generalrapport fra 2006 slo fast at passiv røyking utgjør en alvorlig folkehelserisiko, og forårsaker både lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Et viktig budskap var at det ikke finnes noen terskler for når tobakk er trygt.
Konklusjonene i rapporten ble bekreftet i 2007 av Verdens helseorganisasjon, WHO, som uttalte at «tobakksrøyk er et luftforurensende stoff som forårsaker alvorlige sykdommer hos både barn og voksne. Det finnes udiskutable bevis for at innføringen av 100 % røykfrie miljøer er den eneste effektive måten å beskytte befolkningen mot de skadelige effektene av eksponering for passiv røyking.»
Barn som er ekstra sensitive
En stor gruppe som er spesielt følsom for passiv røyking er barn. Tobakksrøyk kan ha akutte effekter som forverring av astmaanfall og forårsake lungebetennelse, bronkitt og ørebetennelse. Barn kan også få skader som øker risikoen for å utvikle kreft eller hjerte- og karsykdommer som voksne. California Environmental Protection Agency, EPA, uttalte i en bemerkelsesverdig rapport i 1993 at over 150 000 amerikanske barn i alderen opptil 18 måneder årlig utvikler lungebetennelse eller bronkitt på grunn av passiv røyking.
De fleste røykfrie miljøene i verden har blitt skapt siden WHOs konvensjon om tobakkskontroll, FCTC, trådte i kraft i februar 2005. I sine retningslinjer oppfordrer FCTC de mer enn 170 landene som har ratifisert tobakkskontrollkonvensjonen til å innføre den mest effektive beskyttelsen mot eksponering for tobakksrøyk overalt hvor det kan vises at det foreligger en helserisiko, det vil si 100 prosent røykfritt.
Mer enn 30 land har nå fullstendig røykfrie innemiljøer, og like mange har omfattende restriksjoner, om enn med diverse unntak.
Utemiljøer som har blitt røykfrie er hovedsakelig utendørskafeer, områder nær innganger og luftinntak til offentlige bygninger, bussholdeplasser, jernbaneplattformer, taxikøer, områder rundt sykehus, skoler og universiteter, lekeplasser, parker, arenaer for sport eller utendørskonserter og godt besøkte strender.
De røykfrie uteserveringene, i likhet med røyking inne i restauranter og barer, er først og fremst ment å beskytte ansatte, men også gjøre det mulig for personer med astma, allergier, økt følsomhet i luftveiene (en fjerdedel av befolkningen lider av denne hyperreaktiviteten), hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer å sitte og slappe av på en uteservering.
Store helsefordeler
Landene som har kommet lengst med røykfrie utemiljøer er Canada, USA og Australia, hvor de føderale myndighetene har delegert retten til å bestemme slike forskrifter til stater, fylker og kommuner.
Det har vist seg at røykfrie innemiljøer raskt har gitt store helsefordeler. Fremfor alt reduseres hjerte- og karsykdommer, men også kreft. De positive erfaringene med røykfrie miljøer har ført til at et økende flertall av befolkningen støtter innføringen av røykfrie miljøer utendørs, spesielt på steder der mange mennesker ofte samles.
