Klagene mot tobakksselskapene som førte til prosessen ble fremsatt så tidlig som i 1998 av røykere som hadde fått lungekreft, kreft i strupehodet eller halsen og emfysem.

Retten bestemte at alle saker skulle inkluderes i én prosess som ble godkjent i 2005. Etter det fulgte en rekke forberedende prosedyrer. Tobakksselskapene har klart å få prosessen utsatt flere ganger. Formen for det er et såkalt gruppesøksmål, der et lite antall personer representerer en stor gruppe. Imidlertid må alle saker anmeldes, og det betyr at prosessen forventes å ta minst et år.

Anklagene mot tobakksselskapene går ut på at de produserte og solgte produkter hvis skadelighet de lenge hadde visst om, etter egen forskning, men hadde tieet om.

Da helserisikoene begynte å bli anerkjent, svarte tobakksindustrien med koordinerte tiltak, inkludert motstridende forskningsrapporter, for å skape usikkerhet og tvil.

Bransjens argument i saken er at helserisikoen var allment kjent da klagerne begynte å røyke og derfor kunne avstå fra tobakk.

Rob Cunningham, en politisk analytiker ved Canadian Cancer Society, forteller Montreal Gazette at den kommende prosessen åpner for muligheter til å avdekke hva industrien visste om helserisikoene, når de fikk vite om det, og hvordan de brukte informasjonen.

– I flere tiår har tobakksselskaper benektet at tobakk er helseskadelig. De har utført hemmelig forskning og ødelagt dokumenter med negative forskningsresultater for dem.

En annen anklage gjelder selskapenes markedsføring rettet mot barn og unge for å rekruttere nye røykere, noe de tre selskapene benekter.

«De har absolutt bevisst målrettet markedsføring mot barn og kvinner. Og de begynte bare å bruke advarsler da de ble tvunget til det», sier Cunningham.

De tre selskapene er Imperial Tobacco Canada (eid av British American Tobacco), JTI – Macdonald (Japan Tobacco International) og Rothmans, Benson & Hedges, RBH (Philip Morris).

To av disse, JTI-Macdonald og RBH, bestrider fortsatt i dag at det finnes en årsakssammenheng mellom røyking og lungekreft.

Kilde: Montreal Gazette, 8. og 9. mars 2012.