Grethe Fochsen er etterforsker ved Folkhälsomyndigheten i Sverige. Hun har opplevd hvordan normene rundt røyking har endret seg. Det er mye å lære av det når det gjelder å håndtere den utbredte bruken av hvit snus og e-sigaretter blant unge. Hun mener å se at synet på vaping og hvit snus er i endring. Det er økt bevissthet om de nye produktene. Noe som kan gjøre det lettere for foreldre å påvirke barna sine.
– Nikotinsnus kom i 2016–17, og så begynte det å øke kraftig i 2019–2021. Nå kan man nesten se et skifte. Mange unge ber om mer informasjon, og stadig flere foreldre begynner å reagere på hvor vanlig det har blitt. De stiller også spørsmål ved hvorfor det er så utbredt.
Lang tid fra risiko til lover
Endringer i normer kan ta tid og er ofte et samspill mellom regler og lover, opinion og påvirkningsarbeid. De endrede normene rundt røyking viser dette tydelig.
– Et tilbakeblikk viser hvor lang tid det kan ta å iverksette tiltak, selv om det fantes kunnskap om at tobakksrøyking var skadelig lenge før.
Grethe Fochsen gir en kort oppsummering av hvordan røyking gikk fra å være populært i Sverige til å bli et mer marginalt fenomen.
- På 60- og 70-tallet økte bevisstheten om risikoen ved tobakksrøyking både blant forskere og de som arbeidet med problemstillingene på ulike måter.
- På slutten av 70-tallet forbød Sverige reklame for tobakksprodukter.
- En 18-årsgrense for salg ble innført på 1990-tallet.
- Røykfrie miljøer i barnehager, offentlige bygninger og skolegårder ble innført i 1993 og 1994.
- I 2005 innføres WHOs tobakkskontrollkonvensjon, som svenske politikere undertegnet i 2005. Konvensjonen stiller krav til land om å forhindre røyking.
- I 2005 ble det innført røykeforbud på restauranter i Sverige. Debatten var høylytt, men innføringen fungerte bra.
- Røykfri uteservering innføres i 2018. Denne loven ble også innledet av mye diskusjon, men innføringen gikk bra.
Normer foran loven
Før et forbud innføres, er det allerede gjort mye arbeid. Det har gått en lang prosess med å danne meninger, spre kunnskap og øke bevisstheten om de skadelige effektene av røyking både globalt og i Sverige.
– Oppfølgingene vi har gjort av lovgivningen om røykfrie miljøer viser at det har fungert bra. Det viser at aksepten for endring allerede eksisterer i befolkningen. Dette kan knyttes til både kunnskap og normer.
Kampen mot tradisjonelle sigaretter er på mange måter historie, og historien om vellykket forebyggende arbeid. Nå er det et åpent spørsmål hva som vil skje med de nye nikotinproduktene. For tiden er normen på mange måter positiv.
Et tegn er kulturen. At nikotinprodukter er synlige overalt. Noen eksempler:
- I et reality-TV-program sitter en av deltakerne med en snusboks foran seg. Hun prøver ikke å skjule den.
- Nesten vegg i vegg med Tobaksfaktas lokaler i sentrale Stockholm har Nikoteket to store butikker.
- Reklamesøyler som dekker hele fasader viser reklame for nikotinsnus.
Normen gjenspeiles også i aksepten av at selv de som verken snuser eller damper selv synes produktene er helt greie.
Lett å få tak i
Tilgjengelighet er også svært viktig for standarden: at produktene er enkle å få tak i.
– Det finnes et enormt antall produkter å starte med. Det finnes smakstilsatte produkter. Det er som å gå inn i en godteributikk når du skal kjøpe snus eller e-sigaretter. Det er også mange flere salgssteder enn før – og så er det også lett for unge mennesker å få tak i dem, selv om du ikke er 18 år gammel.
Kultur, aksept og tilgjengelighet bidrar også til etterspørsel.
– Hvis du ser at det er overalt og venner bruker det, er det ikke overraskende at du blir nysgjerrig. Utvalget av smaker bidrar også. Vi vet at barn har lyst til å prøve det. Når de først har prøvd det, fortsetter de gjerne fordi det smaker godt.
Viktig å beskytte unge mennesker
For tiden er mange voksne positive til nikotinsnus. Et eksempel er opprøret da Frankrike forbød nikotinsnus. Mange svenske politikere har kjempet mot forbudet. Snus-forkjempere sier ofte: Det er ikke et helseprodukt, men det er heller ikke spesielt farlig.
– Det har blitt en fortelling om at folk snakker om snus i forhold til tobakksrøyking – da kommer ikke kunnskapen om helserisikoen ved snus egentlig frem, sier Grethe Fochsen.
Meldingen fra Folkehelseinstituttet er at det er grunn til stor forsiktighet.
– Når det gjelder barn og unge, mener vi at vi allerede vet nok til å si at det finnes helserisikoer, spesielt for unge. Det finnes også forskning som viser at unge er spesielt utsatt for å utvikle en avhengighet.
Ikke merk produktene
I et samfunn kan det være flere normer samtidig. Som med alkohol. Det fremstilles som hyggelig for voksne å gå på fest eller middag og drikke. Samtidig oppfordres unge til å holde seg unna øl, vin og brennevin. Kan det være det samme for snus – én norm for unge og én for voksne?
– Det er viktig at voksne tar sitt ansvar. Som å ikke vise skilt med e-sigaretter og nikotinsnus når unge mennesker er til stede.
– Det kan være enkle ting som å ikke røyke i klasserommet eller andre steder på skolen der barn og unge kan se det.
Dette handler om normer. Det skjer ofte at den som vil tillate er den morsomme, og den som vil forby er den kjedelige? Som «Nå har kjedelighetene i Folkehelseetaten slått til igjen».
– Vi har hatt debatten mellom individets egne valg og samfunnet: at staten ikke skal blande seg inn i folks livsstil. I folkehelsepolitikken er vi enige om at samfunnet noen ganger må trå til og skape de strukturelle forholdene slik at folk ikke blir sittende fast i en avhengighet. Da kan det oppfattes som kjedelig. Det vil alltid være de stemmene også, at man blander seg inn i individets private livsvalg.
Pekere hjelper ikke
Men pekepinn – har det vært ganske mye av det?
– Vi som kunnskapsmyndighet har fått mer og mer kunnskap om hva som fungerer. I stedet for at det blir moralistisk, kan vi vise hensikten. Det handler ikke om å peke ut voksne som røyker, bruker snus eller vaper som om de gjør noe galt. Det handler om å beskytte unge mennesker og samtidig vise muligheter i tilfelle de voksne selv ønsker å slutte. Men det er en balansegang. Det er vi fullt klar over.
