Nesten hver tredje voksne svenske (29 prosent) bruker et eller annet tobakks-/nikotinprodukt regelmessig, ifølge den nyeste statistikken fra CAN, den svenske foreningen for alkohol- og narkotikaopplæring. Mange av dem som røyker, bruker snus eller vape ønsker å slutte. Ifølge data fra Sluttrøykelinjen ønsker så mange som 70 prosent av røykerne å slutte. Ved årsskiftet lover mange å ha røykt sin siste sigarett eller tatt sin siste pille, men dette vil mest sannsynlig ikke skje.
Jesper Hellberg jobber med kvalifisert tobakks-/nikotinavvenning i Örebro-regionen. I hans praksis slutter rundt 30 prosent med sigaretter og snus. Det er vanskelig å motstå trangen, og da hjelper det å ha støtte. Jesper Hellberg sammenligner vanligvis det å slutte å røyke på egenhånd med å gjennomføre et sportsløp, som Vasaloppet eller Göteborgsvarvet, uten forberedelse.
– Det finnes en og annen «djevel» som kan gjøre det, men det er sjelden en hyggelig opplevelse. De fleste trenger å sette opp en treningsplan og et opplegg. Da kan det implementeres godt og bli en håndterbar utfordring, sier Jesper Hellberg.
Store risikoer for mange grupper
Hvis noen bommer på målstreken i Vasaloppet eller får krampe under Gøteborg-løpet, er det trist for vedkommende. Men hvis folk ikke klarer å slutte med nikotin/tobakk, er det mye mer som står på spill.
Tobakksrøyking er den største risikofaktoren for sykdom og for tidlig død. Røyking er den største risikofaktoren for ulike kreftformer og sykdommer i lunger, hjerte og blodårer. Snusing øker risikoen for diabetes type 2, visse typer kreft og et mer alvorlig forløp av hjerteinfarkt og hjerneslag. Forskning viser at nikotin endrer hjernens utvikling, noe som er spesielt negativt for unge mennesker. Røyking og snusing (brun og hvit snus) under graviditet øker risikoen for ulike komplikasjoner og fosterdød. Ved amming risikerer barnet å få i seg nikotin gjennom morsmelken. Barn kan også bli påvirket av passiv røyking.
Røyking øker risikoen for komplikasjoner etter operasjoner og for problemer med hjerte, blodårer og lunger som oppstår under operasjonen. Statens helsetilsyn krever at helsevesenet prioriterer røykeslutt. Basert på evidens er det utviklet retningslinjer for hvordan støtten skal utformes og hvem som skal motta den i utgangspunktet.
Sosialstyrelsens anbefalinger har en rangering der 1 – 3 betyr at det er noe helsevesenet bør tilby, 4 – 7 kan tilbys og 8 – 10 tilbys i unntakstilfeller. Ved tobakksbruk ender mange av anbefalingene opp på anbefalt nivå. En tilbakevendende anbefaling er rådgivende samtaler og kvalifiserte rådgivende samtaler. Det kan også kombineres med reseptfrie nikotinmedisiner og reseptbelagte medisiner som fjerner nikotinsuget.
Tobakksslutt før operasjon eller under graviditet er en prioritet. Unge med daglig bruk er også en prioritert gruppe, uavhengig av hvor mye tobakk/nikotin de bruker. Mange begynner å bruke i tenårene og blir avhengige av nikotin tidlig. Risikoen for sykdom og dødelighet fra røyking øker med antall sigaretter og hvor lenge man har røykt. Snus øker også risikoen for sykdom og død, skriver Sosialstyrelsen i sine retningslinjer. En annen prioritert gruppe er de som kalles voksne med særlig risiko. Dette er personer som allerede er sårbare, selv uten tobakk/nikotin. For å forhindre ytterligere dårlig helse og for tidlig død, er det spesielt viktig at de får støtte.
Eksempler på slike grupper er personer som har
- en sykdom (f.eks. diabetes, astma, KOLS, kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske smerter, schizofreni eller depresjon)
- fysisk, psykisk eller kognitiv funksjonshemming
- sosial sårbarhet (f.eks. lav sosioøkonomisk status)
- biologiske risikomarkører (f.eks. høyt blodtrykk, forstyrrelser i blodfettinnholdet, overvekt eller fedme)
- andre risikofaktorer (f.eks. flere usunne livsstilsvaner samtidig eller en ulykkesskade)
Vanskeligere å slutte når man har psykiske lidelser
Tobakks- og nikotinbruk er mye vanligere blant voksne med særlig risiko og personer som har en tøffere livssituasjon enn gjennomsnittet. Folkhälsomyndighetens siste undersøkelse viste at det er mye vanligere at personer med sykepenger eller annen aktivitetskompensasjon røyker (18 prosent).
Statistikken til Statistisk sentralbyrå viser at blant de med lavest inntekt røyker 13,6 prosent, sammenlignet med 3,6 prosent blant de med høyest inntekt. I Statistisk sentralbyrås undersøkelse svarte 8 prosent av befolkningen som helhet at de røyker, blant de med funksjonsnedsettelser er det 14 prosent. Blant enslige forsørgere røyker eller bruker 37 prosent snus, for foreldre som er samboere/gifte er andelen 21 prosent. Statistikken til Statistisk sentralbyrå viser også at utenlandsfødte menn skiller seg ut, blant dem røyker 19 prosent. Av de som søker hjelp i psykiatrisk poliklinisk behandling, røyker 50 prosent. Opptil 80 prosent av pasientene ved rusklinikker røyker. En undersøkelse i Stockholmsregionen fra 2020 viste at mens røykingen gikk ned blant unge, hadde sammenhengen mellom røyking og det å ha psykiske helseproblemer blitt styrket. Blant studenter som ofte eller svært ofte opplevde psykosomatiske symptomer, søvnproblemer eller depresjon og frykt, var røyking to til tre ganger mer vanlig enn blant andre studenter. Jo oftere symptomene ble opplevd og jo flere symptomer de hadde, desto sterkere var sammenhengen med røyking.
«Unn deg en sigarett» er ikke alltid nyttig
Jesper Hellberg, som jobber med kvalifisert tobakks-/nikotinavvenning i Örebro-regionen, har lagt merke til at det generelt er vanskeligere å slutte med tobakk/nikotin for personer som lider av psykiske lidelser. Når man ikke klarer å slutte med røyking eller snus, er det ofte fordi abstinensene er for vanskelige, humøret påvirkes og det er vanskelig å motstå suget. For de som generelt føler seg uvel psykisk, kan det være ekstra vanskelig. Disse personene kan trenge mer støtte enn de som «bare» har suget til å kjempe.
– For de med psykiske lidelser kan det være behov for flere kontakter. De kan trenge flere kontakter, lengre kontakter og kanskje flere forsøk. Men hvis man kommer seg gjennom det, er det ofte veldig positivt, sier Jesper Hellberg.
Han er kritisk til begrunnelsen om at de som røyker eller bruker snus skal få lov til å «unne seg» det, dersom livet ellers er vanskelig.
– Mange ganger legges et blankt, vått teppe over alle. «De føler seg så dårlige at vi ikke burde ta fra dem sigarettene.» Jeg synes disse pasientene bør få riktig kunnskap og informasjon slik at de kan ta sine egne avgjørelser, sier Jesper Hellberg.
En motsatt gruppe, hvor det absolutt ikke finnes noen «slipp taket»-mentalitet, er gravide kvinner. De føler et stort press for å slutte med tobakk/nikotin og føler seg veldig dårlige når de ikke lykkes.
– Gravide kvinner slår seg selv mye når de ikke lykkes. Samtidig bør de unngå medisinene som er en av beina i tobakksslutt.
Jesper Hellberg mener det er viktig at kunnskap om tobakksslutt er utbredt og ikke bare tilgjengelig i primærhelsetjenesten. Det er bra om kunnskapen er tilgjengelig blant jordmødre og innen psykiatrien, så vel som i helsevesenet generelt, slik at pasienter som er i faresonen av ulike årsaker kan få riktig støtte.
– Det er viktig å snakke med noen som skal slutte å røyke og diskutere avhengigheten sin. Gjør man ikke det, ellers får man en skjenn, eller en kommentar om «men burde du ikke slutte?» eller kanskje et klapp på skulderen «bra jobbet». Det blir kanskje ikke så mange diskusjoner med en person som forstår avhengighet. Det er viktig å få nye perspektiver og innspill fra en kunnskapsrik person utenfor. Man merker at mange trenger det, sier Jesper Hellberg.
Fotnote: Retningslinjene fra Socialstyrelsen i Sverige gir detaljer om utformingen av støtte til ulike grupper som bruker tobakk. Retningslinjene er fra 2018, og oppdaterte retningslinjer er planlagt for 2024.
