Tobakksfakta støtter forslagene som er fremmet i memorandumet om beskatning av høykonsentrerte e-væsker. Vi vil imidlertid også si at beskatningen er utilstrekkelig til å beskytte både folkehelsen og barn. Vi mener at fritaket for beskatning av e-væsker og andre nikotinholdige produkter som er blitt destruert, er mer i tråd med Skatteverkets behov enn importørens ansvar og mulige avgiftsforpliktelse for disse varene.
I memorandumet foreslås det at fritaket for avgiftsplikt for akutt giftige produkter begrenses slik at det ikke omfatter e-væsker med en konsentrasjon mellom 15 og 20 milligram nikotin per milliliter væske. Slike væsker omtales nå som «høykonsentrerte e-væsker» og bør avgiftsbelegges med 4000 svenske kroner per liter væske. Det foreslås også at e-væsker eller andre nikotinholdige produkter som er destruert under tilsyn av Skatteverket, fritas fra avgiftsplikt for godkjente lagerholdere.
Generelt
Prisøkninger på tobakksprodukter og e-sigaretter, inkludert væsker, er, ifølge tilgjengelig forskning, det mest effektive tiltaket for å motvirke bruk av tobakk og e-sigaretter. Pris er spesielt viktig for å motvirke bruk av tobakk og e-sigaretter blant barn og unge, men prisen er også viktig for voksne forbrukere som ønsker å redusere forbruket eller slutte å bruke det helt. Sterke folkehelsehensyn taler derfor for regelmessige og betydelige økninger i avgiftene på tobakk og e-sigaretter. Selv om den foreslåtte økningen er dobbelt så høy som for andre e-væsker, dvs. 4000 SEK per liter, må økningen fortsatt anses som svært moderat og resultere i ubetydelige effekter på folkehelsen. Prisen for en dagligrøykers forbruk er anslått å øke til mellom 11 og 14 SEK per dag. Til sammenligning er prisøkningen for e-væsker med en nikotinkonsentrasjon på mellom 15–17 mg/ml omtrent halvparten, dvs. 2000 SEK per liter, tilsvarende 5–7 SEK per dag.
Som nevnt gir prisøkninger mange forbrukere en impuls til å redusere eller slutte å bruke tobakk, e-sigaretter og andre nikotinprodukter for nytelse. Men siden nikotin er svært avhengighetsskapende, har slike impulser ofte bare en kortsiktig effekt, og forbrukerne venner seg til det nye prisnivået. Muligheten for å lykkes med å slutte med tobakk og nikotin øker imidlertid med hvert nytt forsøk. På denne bakgrunn er det viktig ikke bare at prisen økes, men også at prisøkningene skjer gjentatte ganger, minst hvert år. Tempoet i avgiftsøkningene bør justeres slik at prisen som et minimum holder tritt med inflasjonen og utviklingen av kjøpekraft. Det er langsiktige reelle prisøkninger som gir fordeler for folkehelsen.
Sida 1
Box 738, 101 35 Stockholm, Klara Östra Kyrkogata 10, www.tobaksfakta.se
Fortsatt lave priser på e-sigaretter, selv om Sverige så langt ikke har forbudt frukt- og godteri-smaker i e-sigaretter slik mange andre land gjør, risikerer at Sverige opplever den samme dramatiske utviklingen innen e-sigarettrøyking som USA, hvor 1 av 4 barn nå røyker e-sigaretter.
Tobakksfakta vil nok en gang beklage at e-sigaretter ikke fortsatte å være fullstendig forbudt etter den svenske forvaltnings- og finanstilsynets beslutning i 2016. Vårt syn er basert på det faktum at e-sigaretter, i likhet med andre nikotinprodukter for nytelse, risikerer å lokke spesielt barn og unge inn i nikotinavhengighet, noe som i seg selv kan bane vei for en senere overgang til tradisjonelle sigaretter.
Fra et folkehelseperspektiv bør avgiften på e-sigaretter også være så lik som mulig den på andre tobakksprodukter. De skadelige effektene av røyking er mer uttalte, men Tobakkskontrollkonvensjonen er tydelig – målet er å redusere all tobakksbruk og nikotinbruk for nytelse.
Endelig:
Tobakksfakta antar at de kommersielle interessene rundt den fortsatte spredningen av de skadelige og til tider dødelige e-sigarettene og andre tobakksprodukter vil uttrykke helt andre meninger enn Tobakksfakta. Dette gjelder spesielt siden vi bemerker at blant høringsinstansene, i tillegg til myndighetene, er det kun to organisasjoner som representerer folkehelsen: Tobakksfakta og NSG. Tobakks- og nikotinindustriens aktiviteter, inkludert deres allierte, er minst seks ganger større i antall med det ene formål å selge så mange helseskadelige produkter som mulig. Pris- og avgiftsøkninger truer deres aktiviteter og salg. I den videre behandlingen av denne saken antar vi derfor at disse interessene ikke vil ha noen innflytelse overhodet på den endelige utformingen av forslagene, siden produktene deres neppe ville vært tillatt for salg dersom produktene hadde blitt regulert som ethvert annet forbrukerprodukt. Artikkel 5.3 i WHOs FCTC, som Sverige ratifiserte i 2005, slår også klart fast at slike økonomiske interesser bør forhindres i å påvirke folkehelsepolitikken så langt det er mulig, fordi de er fullstendig uforenlige med folkehelseinteressene. Det følger av dette at vi er alvorlig bekymret for at Riksdagen, regjeringen og myndighetene knapt har implementert FCTCs anbefalinger om å beholde tobakks- og nikotinindustriens innflytelse på folkehelsepolitikken, inkludert offentlige høringsprosesser, i det hele tatt.
