Den 14. juni skal Riksdagen ta stilling til regjeringens nye ANDTS-strategi for årene 2021–2025, som omfatter alkohol, narkotika, doping, tobakk og nikotin, samt pengespill. Et nytt trekk i strategien, som Tobakksfakta har fortalt om før, är att den även ska omfatta nikotinprodukter, som e-cigaretter och vitt snus, det vill säga nikotinprodukter som inte är klassade som läkemedel.

Regjeringen gir flere begrunnelser for forslaget om utvidelse i lovforslaget:
Det finnes flere forskjellige typer nikotinprodukter på markedet i dag som ikke inneholder tobakk. Nikotinprodukter, som e-sigaretter og tobakksfri nikotinsnus, er relativt nye, og det er fortsatt usikkert hvilke risikoer bruken av dem medfører. Nikotin er imidlertid et svært giftig og avhengighetsskapende stoff som utgjør en helserisiko. Barn og unge er spesielt følsomme for nikotins skadelige effekter.

Studier viser at blant de som bruker e-sigaretter, begynner flere å røyke over tid sammenlignet med de som ikke bruker e-sigaretter. Det er også utfordringer ved at nye nikotinprodukter, som tobakksfri nikotinsnus, faller utenfor dagens tobakkslovgivning, noe som haster med å ta tak i. Ved å fokusere på både tobakks- og nikotinprodukter, har regjeringen til hensikt å ta en helhetlig tilnærming til alle produkter på området som inneholder nikotin.

Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, betyr det at Sverige vil følge Norges og Finlands eksempel. Begge nabolandenes tobakkslover omfatter nikotinprodukter og tobakkserstatninger – produkter som tilsvarer et tobakksprodukt i sin bruksmåte, men som ikke inneholder tobakk.

Senterpartiet er kritisk
Centerpartiet er blant motstanderne av å utvide definisjonen av tobakk i Sverige. De mener at det tar fokuset bort fra det viktigste målet: å redusere tobakksrøyking. Centerpartiet skriver i sitt forslag: Selv om røyking generelt har gått ned, er det grupper som henger etter. Dette inkluderer barn utsatt for passiv røyking, kvinner med funksjonsnedsettelser og eldre kvinner.

Blant kritikerne av utvidelsen av definisjonen av tobakk er også Moderaterna. I sitt forslag skriver de: Moderaterna er for eksempel kritiske til at regjeringen fortsatt ikke, i den fornyede ANDTS-strategien, skiller klart og skarpt når det gjelder skadevirkningene av tobakksrøyking kontra bruk av snus og andre røykfrie nikotinprodukter.

I forslaget slås det videre fast at Sverige har den laveste andelen tobakksrøykere i EU, delvis som følge av at rundt 1 million svensker foretrekker snus fremfor sigaretter. Dette bør tas i betraktning i ANDTS-strategien, ifølge Moderaterna.

Sverigedemokratene ønsker skademinimering

Sverigedemokratene er på samme bølgelengde og skriver i sitt forslag:
Den svenske tobakksstrategien har historisk sett fokusert på to ting: 1) effektivt forebyggende arbeid og 2) røykesluttarbeid. Dette har gitt gode resultater. Sverige har en betydelig lavere andel røykere enn sammenlignbare land. Til tross for utbredt bevissthet om risikoen ved røyking, fortsetter mange å røyke, enten fordi de ikke klarer eller ikke ønsker å slutte. For denne gruppen mennesker foreslår vi et tredje ben i tobakksstrategien: skademinimering. Den rimelige tilnærmingen til tobakkspolitikken bør være å arbeide mot skademinimering, ved å støtte tiltak som fører til færre skader. Det faktum at snus forårsaker færre skader enn sigaretter er ikke noe nytt.

Tobakksindustrien er ikke løsningen

Linnéa Hedman, forsker og prosjektleder ved OLIN-studiene i Norrbotten, har vanskelig for å forstå politikernes resonnement. Over 50 000 personer i alderen 7–91 år har deltatt i OLIN-studiene siden 1985. Linnéa Hedmans forskningsområde omfatter hvem som starter røyke- og tobakksforebyggende tiltak.

Hun er sterkt imot å se snus eller andre nikotinprodukter som en måte å redusere røyking på.
– Det kan ikke være tobakksindustrien, de som har skapt avhengigheten, som styrer folkehelsepolitikken. De vil holde profittinteressene i gang. Vi kan ikke være så naive at vi ikke forstår det.

Linnéa Hedman bemerker at det er få produkter som selges lovlig som er like helseskadelige som sigaretter . I enkelttilfeller kan røykere derfor bli hjulpet av å bytte til snus eller et annet nikotinprodukt, selv om de også er helseskadelige.

– Men det gjør ikke snus eller nikotinprodukter egnet for salg i samfunnet. De aller fleste røyker ikke. Det er ingen grunn til at vi skal bli eksponert for disse produktene, og spesielt ikke barna våre.

Linnéa Hedman understreker at de aller fleste røykere ønsker å slutte.

– De vil ikke bytte til et annet nikotinprodukt. De vil bli kvitt nikotinavhengigheten.

Forskning viser i økende grad de negative konsekvensene av nikotin, utover avhengighet.

– Jeg tror ikke det er generell bevissthet om det ennå, sier Linnea Hedman.

Positiv effekt i Norge og Finland

Kristin Byrkje, specialrådgivare på den norska cancerorganisationen Kreftforeningen, hoppas att Sverige ska följa Norges exempel. Det har stor betydelse för det förebyggande arbetet.

– Vi tycker att det är bra att nikotinprodukter/tobakssurrogat omfattas av förbud mot rökning, reklam, sponsring och synlig placering på försäljningsställen. Nya nikotinprodukter är ändå tillgängliga för rökare som vill använda dessa produkter, samtidigt som nya generationer som aldrig har rökt skyddas från att bli frestade genom regleringarna.

Kristin Byrkje mener at svenske politikere gjør en feil hvis de bare fokuserer på å eliminere røyking.

– I Norge har vi de siste årene sett hvordan stadig flere unge som aldri har røykt begynner å bruke snus. For mange unge er snus veien inn i nikotinavhengighet, ikke en vei ut av det. Dette problemet burde være minst like relevant i Sverige, og noe som burde oppta svenske politikere.

Otto Ruokolainen, forskare och sakkunnig i tobaksfrågor på Institutet för hälsa och välfärd (THL) i Helsingfors, hoppas också att Sverige ska utvidga sin tobakslag. Han ser bara fördelar med det.

– I Finland har utvidelsen av definisjonen av tobakk ikke ført til at fokuset på røyking har blitt redusert.
Røyking har gått ned i Finland i flere tiår. Loven har ikke påvirket dette.

– Jeg tror at loven har gjort det mulig å ha en helhetlig tilnærming når det gjelder å regulere alle produkter. Dette gjør det helt klart enklere for lovgiveren, sier Otto Ruokolainen.

Mer informasjon om:

Finsk tobakkslov  
Norsk tobakkslov
Svensk tobakkslov

Nikotin – forelesning med Louise Adermark, førsteamanuensis i nevrobiologi ved Gøteborgs universitet

Sju argument mot harm reduction – Uttalelse fra Det europeiske respiratoriske selskap

Les videre