I debatten i forkant av regjeringens arbeid med en tobakkslov sommeren 2018 og det påfølgende parlamentsvalget, ble det hevet stemmer om at forskjellen mellom sigaretter og snus når det gjelder skadevirkninger burde gjenspeiles i en «mildere» lovgivning om markedsføring av snus. I Riksdagens korridorer var det intens aktivitet fra snusindustrien, noe som førte til at parlamentsmedlemmer hevdet at det ikke fantes noen offentlig opinion for å lovfeste mot snus på samme måte som mot sigaretter.

Tobakksfakta ønsket derfor å undersøke opinionstilstanden og gjennomførte høsten 2018, gjennom SIFO, en nettundersøkelse med 1000 menn og 500 kvinner som var representative for den voksne befolkningen, se faktaboksen nedenfor.

Resultatene fra undersøkelsen viste at befolkningen ser ut til å forstå behovet for regulering av snus bedre enn våre politikere. Selv om snus generelt har mindre uttalte helseeffekter enn røyking, er effektene som snusforskningen har vist på hjerte- og karfunksjon, utvikling av diabetes og fosterliv av alvorlig art og grad. Det er derfor ikke reguleringen av snus som bør lettes – det er i stedet regelverket rundt markedsføring av alle tobakks- og nikotinprodukter som bør strammes inn. Dette er kun mulig gjennom politiske beslutninger som er basert på forskningsresultater snarere enn på regnskapet til tobakksindustrien og handelen.

Fakta om undersøkelsen og resultatene

For å gi deltakerne et felles kunnskapsgrunnlag, startet undersøkelsen med følgende informasjon:

Sigarettrøyking er den mest skadelige formen for tobakksbruk – over 12 000 mennesker dør hvert år i Sverige av røyking. Verdens helseorganisasjons tobakkskontrollkonvensjon – som Sverige sluttet seg til i 2005 – inneholder en rekke tiltak som til sammen kan redusere tobakksbruken. Konvensjonen omfatter alle former for tobakk, ikke bare dagens tradisjonelle sigaretter.

I likhet med sigaretter inneholder snus nikotin, noe som gjør alle tobakksprodukter mer eller mindre avhengighetsskapende. Siden snus ikke innebærer å inhalere brent tobakk, er snus mindre helseskadelig enn røyking, men det er ikke ufarlig: vitenskapelige studier har vist økt risiko for hjerte- og karsykdommer, fødselsskader, diabetes og fedme. Dyrking av tobakk til snusproduksjon forårsaker også den samme skaden som den som brukes til sigarettproduksjon.

Spørsmål 1. WHOs tobakkskontrollkonvensjon slår tydelig fast at all tobakk er helseskadelig og bør reguleres på samme måte så langt det er mulig. Bør Sverige regulere snus som andre tobakksprodukter i samsvar med tobakkskontrollkonvensjonen?

Totalt 63 prosent svarte ja. Aktive snusbrukere var minst positive (17 prosent), men tidligere snusbrukere var betydelig mer positive (55 prosent).

Spørsmål 2. For øyeblikket er det bare skriftlige advarsler på bunnen av snusbokser. Bør snusemballasjen ha samme type advarsler i både ord og bilder som andre tobakksprodukter?

Totalt 67 prosent svarte ja. Aktive snusbrukere 25 prosent, tidligere snusbrukere 59 prosent.

 Spørsmål 3. Snus tas i munnen og er derfor regulert i Sverige som et matprodukt – til tross for at snus er et avhengighetsskapende tobakksprodukt. Bør Sverige regulere snus som et tobakksprodukt?

Totalt 78 prosent svarte ja. Aktive snusbrukere 43 prosent, tidligere snusbrukere 72 prosent.

Spørsmål 4. Tobakksindustrien har tilsatt smakstilsetninger i mange år for å gjøre tobakksproduktene sine mer attraktive for for eksempel unge mennesker. Bør snus inneholde frukt- eller godteri-smaker?

Totalt 62 prosent svarte nei. Aktive snusbrukere 41 prosent nei, tidligere snusbrukere 58 prosent.

Spørsmål 5. Med det økende forbudet mot reklame for tobakksprodukter har den individuelle emballasjen blitt den viktigste «reklamesøylen». Bør snus være underlagt de samme restriksjonene som sigaretter når det gjelder visning av produktene i butikkene?

Totalt 84 prosent svarte ja. Aktive snusbrukere 59 prosent, tidligere snusbrukere 78 prosent.