Tobakkspolitikken i Sverige og EU

I Sverige finnes det to lover som regulerer tobakk og nikotin. Tobakksloven, som blant annet omfatter sigaretter, brunt snus, varme-ikke-brennende snus og e-sigaretter, og loven om tobakksfrie nikotinprodukter, som omfatter hvit snus.

Tobakksloven

Den første svenske tobakksloven (SFS 1993:581) trådte i kraft 1. juli 1993. Rundt 25 endringer i denne loven ble gjort mellom 1995 og 2018, da den ble opphevet og erstattet av: Lov om tobakk og lignende produkter (2018:2088)

Den nye loven inneholder bestemmelser om tobakk, elektroniske sigaretter og påfyllingsbeholdere (inkludert nikotinfrie væsker), urteprodukter for røyking og produkter som ligner på røyking i bruk, men som ikke inneholder tobakk. Loven omfatter ikke røykeprodukter som er klassifisert som narkotika. Nedenfor er et kort sammendrag av loven.

Definisjoner:
Elektronisk sigarett: et produkt som kan brukes til forbruk av nikotindamp.
Påfyllingsbeholder: inneholder væske som inneholder nikotin og kan brukes til å etterfylle en elektronisk sigarett.
Urteprodukt for røyking: er basert på planter, urter eller frukt som ikke inneholder tobakk og kan konsumeres via forbrenning.

Tilsetningsstoffer i sigaretter og rulletobakk
Forbud mot tilsetning av en karakteristisk aroma eller smak utover tobakk. Karakteristisk smak betyr en tydelig merkbar aroma eller smak utover tobakk.

Rapporteringskrav til Folkehelsemyndighetene for produsenter og importører
Tobakksprodukter og urteprodukter for røyking

• Plikt til å oppgi opplysninger om ingredienser og mengder av disse ingrediensene.
• Undersøk og gi informasjon om helseeffektene av ingrediensene.
• Årlig rapportering av markedsføringskostnader, sponsoravtaler og salgsvolum.

Elektroniske sigaretter og påfyllingsbeholdere

• Meld fra om produkter som er ment å bli tilgjengelige for forbrukere på det svenske markedet.
• Rapporter eventuelle vesentlige endringer i produktet.
• Årlig rapportering av salg fordelt på merke og produkttype.
• Informasjon om forbrukergrupper og hvordan salget skjer.

Helseadvarsler
Tobakksprodukter og urteprodukter til røyking må være forsynt med tekster og illustrasjoner som gir informasjon om helserisikoen forbundet med røyking og om røykeslutt.
Elektroniske sigaretter og påfyllingsbeholdere skal være utstyrt med følgende tekst plassert i midten: «Dette produktet inneholder nikotin, som er et svært avhengighetsskapende stoff.» Pakkene må også inneholde et informasjonsark om risikoene og en liste over ingredienser.

 Markedsføring
Det er forbudt å markedsføre tobakksprodukter til forbrukere. Forbudet gjelder ikke (med unntak av reklame) i tidsskrifter eller trykte publikasjoner, TV- og radiosendinger.

Elektroniske sigaretter og påfyllingsbeholdere kan ikke markedsføres gjennom kommersiell kommunikasjon i tidsskrifter, informasjonssamfunnstjenester (på avstand; digitalt eller via tjenestemottakere) samt i fjernsyns- og radiosendinger.

På salgssteder kan det vises ikke-påtrengende kommersielle meldinger, men helst ikke synlige fra utsiden.

Sponsing som markedsfører tobakksprodukter, elektroniske sigaretter eller påfyllingsbeholdere er forbudt.

Ulovlig markedsføring kan meldes til Forbrukerverket:

Salg av tobakksprodukter
Det kreves tillatelse for å drive detaljhandel eller engroshandel med tobakksvarer. Tillatelse kreves ikke dersom virksomhetens registrerte kontor eller faste driftssted ikke er i Sverige. Grenseoverskridende fjernsalg av tobakksvarer (for de som ikke har tillatelse) og elektroniske sigaretter og påfyllingsbeholdere kan ikke gjennomføres uten først å registrere salget hos Folkehelsemyndigheten.

Minimumsenhetsemballasje for salg:
20 sigaretter, 30 gram rulletobakk og 20 poser med snus.

Åldersgräns
Tobakksprodukter, elektroniske sigaretter og påfyllingsbeholdere kan ikke selges til personer under 18 år. Dersom det kan antas at produktet er beregnet på personer under 18 år, kan det ikke frigis.

Røykfrie miljøer
Definisjon: Røyking refererer til enhver brenning eller annen oppvarming av tobakk, elektroniske sigaretter, urteprodukter til røyking eller produkter som ligner på røyking i bruk.

Røyking er forbudt i:

• lokaler for barnehage og skoleaktiviteter samt skolegårder og tilhørende uteområder ved førskoler og SFO-er
• helseinstitusjoner
• fellesområder i boligbygg og serviceanlegg
• kollektivtrafik
• restauranter og andre spisesteder
• innendørs idrettsanlegg
• lekeplasser
• innganger som publikum har tilgang til

Røykfritt arbeidsmiljø
Arbeidsgiveren er ansvarlig for at en ansatt ikke ufrivillig blir eksponert for tobakksrøyk.

Tilsyn
Folkehelseetaten, kommunen, fylkesnemnda, Arbeidsmiljøetaten, politiet og Forbrukertilsynet.

Tobakk i miljøforskriften

Siden 2021 har det vært straffbart (800 SEK i bot) å kaste for eksempel en sigarettstump eller snus, i henhold til miljølovens tilleggsbestemmelse (2021:881) Straffansvar for mindre forsøplingsforseelser.
Regelendringer besluttet 30. september 2021 – Regeringen.se

Lov om tobakksfrie nikotinprodukter

Lov (2022:1257) om tobakksfrie nikotinprodukter | Riksdagen (riksdagen.se) . Unntatt er legemidler eller medisinsk utstyr som omfattes av legemiddelloven.

Produktvarsel
Produsenter og importører må rapportere salg av produktene til Folkehelsemyndighetene før de slippes på markedet.

Merking og emballasje
En ingrediensliste og en helseadvarsel må inkluderes på emballasjen.
Emballasjen må ikke ligne et mat- eller kosmetikkprodukt.

Markedsføring

• Moderasjon bør utvises i markedsføringen, som ikke må være påtrengende eller oppfordre til bruk.
• Skal ikke rettes mot barn og unge under 25 år.
• Kommersiell reklame på TV- og radiosendinger er forbudt.
• Sponsing av arrangementer og aktiviteter som publikum har tilgang til er ikke tillatt.

Ulovlig markedsføring kan meldes til Forbrukerverket:

Alderskrav
Må ikke selges til personer under 18 år. Dersom det kan antas at produktet er beregnet på personer under 18 år, kan det ikke frigis.

Tilsyn
Folkehelsemyndighetene, kommunen, länsstyrelsen, politiet og Forbrukertilsynet.

Rapporteringsplikt
Salgsvolumer og data om preferansene til ulike forbrukergrupper, inkludert barn eller unge under 25 år.

Krav om tiltak mot tobakksbruk ble allerede fremmet i den offentlige debatten på begynnelsen av 1900-tallet. Det var de nye, fabrikkproduserte sigarettene som fikk unge mennesker og kvinner til å begynne å røyke. Stortingsmedlemmer foreslo blant annet en aldersgrense for kjøp av tobakk. Debatten førte til en utredning som i 1918 anbefalte en bred informasjonskampanje.

I 1922 understreket statsminister Hjalmar Branting opplysningstidens viktige rolle i å fremme en sunnere livsstil. Han var en åpenhjertig motstander av lovpålagte forbud.

Den moderne innsatsen for å redusere tobakksbruken startet på 1960-tallet . På den tiden var Brantings optimistiske syn på mulighetene for å oppnå resultater gjennom informasjon om tobakkens skadevirkninger fortsatt der. Man trodde at hvis folk bare ble informert om helserisikoen, ville de slutte å røyke.

Vi vet nå at faktabasert informasjon om helserisiko ikke er nok til å fraråde røyking. En rekke tiltak er nødvendige, inkludert en aktiv prispolitikk, forbud mot kommersiell tobakksreklame, tiltak for røykfrie miljøer og behandling for de som ønsker å slutte å røyke.

De første bemerkelsesverdige forskningsresultatene om tobakks skadevirkninger kom på 1950-tallet og ga nytt næring til debatten om tobakk. På slutten av tiåret undersøkte Medisinske forskningsrådet tobakkens skadevirkninger på vegne av myndighetene. Undersøkelsesarbeidet resulterte i konklusjonen om at det måtte gjøres en kraftig innsats for å få klarhet. Forskningen økte, og blant annet utnevnte det svenske tobakksmonopolet et medisinsk ekspertråd.

Monopolet begynte også å gi årlig støtte til tobakksforskning og publiserte i 1960 en informasjonsbrosjyre som påpekte at kreftfremkallende stoffer var blitt identifisert i tobakksrøyk.

Grunnen til at Tobakksmonopolet både støttet forskning og drev informasjonsarbeid, var at det generelt ble oppfattet som et statlig organ. Det var naturlig at det skulle være ansvarlig for informasjon og ble betrodd forskning på tobakkens skadelige virkninger. Det hadde blitt dannet i 1914 i en tid da tobakksbruk begynte å bli ansett som en sosial fare, og opphørte på 1960-tallet.

I 1963 ble det nedsatt en ekspertgruppe innenfor den svenske läkarstyrelsen (forløperen til den svenske Socialstyrelsen) med oppgave å belyse sammenhengen mellom tobakksrøyking og dårlig helse.

Fra 1964 ble det i utgangspunktet satt av et årlig budsjett på en halv million kroner til informasjon om tobakks skadelige effekter.

I løpet av 1960-årene fokuserte informasjonsarbeidet først og fremst på å motvirke røyking blant barn og unge. Det var ikke før på 1970-tallet at informasjonen for alvor begynte å rettes mot voksnes røykevaner.

På slutten av 1960-tallet kom det krav om mer omfattende tiltak mot røyking. Spørsmålet om for eksempel et forbud mot tobakksreklame ble tatt opp i Nordisk råd. I Sverige kritiserte Socialstyrelsen og Skolstyrelsen i fellesskap tobakksreklame. Dette førte til at tobakksindustrien strammet inn sine etiske regler for utforming av tobakksreklame.

Etter 1970 har dette skjedd:

1973 Statens helsetilsyns tobakksutredning etterlyser blant annet advarselstekster og forbud mot tobakksreklame.

1977 Obligatoriske advarselstekster og innholdsdeklarasjoner innføres på tobakksemballasje.

1979 Lov som regulerer markedsføring av tobakk og alkohol.

1981 Tobakkskomiteen etterlyser økt informasjon og nye lover.

1983 Det svenske Arbeidstilsynet og Socialstyrelsen publiserer et dokument om begrensning av tobakksrøyking i offentlige lokaler.

1984 Kreftkomiteen etterlyser tiltak mot tobakk, styrket produktkontroll og informasjon.

1989 Folkehelsegruppen krever forbedret informasjon, et reklameforbud, en aktiv prispolitikk, en aldersgrense, produktkontroll og en lov om røykfrie miljøer.

1990 Tobakksutredningen etterlyser blant annet tobakkslover, røykfrie miljøer, reklameforbud, økte priser og forbedret informasjon.

1991 Den svenske legeforeningens tobakkspolitiske program med krav om et røykfritt arbeidsmiljø, produktkontroll, aktiv prispolitikk og etiske retningslinjer for tobakksmarkedsføring lanseres.

1992 Publikasjonen til Folkehelsegruppen om røyking blant barn og unge og viktigheten av reklame for tobakksforbruk publiseres.

Tobakksloven fra 1993 fra 1. juli.

1994 Tobakksloven strammes inn og blir tydeligere.

1995 Et ministernotat om aldersgrense for kjøp av tobakk.
Et mulig forbud mot indirekte tobakksreklame blir utredet.

I 1996 vedtok Riksdagen at det skulle innføres en aldersgrense for kjøp av tobakk.

1997 En 18-årsgrense gjelder for kjøp av tobakk fra 1. januar.

2002 Tobakksloven strammes inn slik at alle virksomheter fra 1. januar 2003, ikke bare de med 50 sitteplasser eller mer, må ha ett eller flere områder der røyking er forbudt. Fra 30. september 2002 må tobakksemballasje ha mer plass til varseltekster og også varselbilder, samt innholdsdeklarasjon og informasjon om sted og tidspunkt for tobakkens produksjon. Selgere av tobakk må rapportere salg til kommunen der virksomheten drives før 1. januar 2002. Fra 30. september er ord som lett, mild og andre ting som gir inntrykk av at et bestemt tobakksprodukt er mindre farlig enn andre forbudt. Produsenter og importører må gi Folkehelseinstituttet informasjon om ingredienser, mengde og helseskadelighet, også fra 30. september. I november vedtok regjeringen å forby indirekte tobakksreklame fra 1. januar 2003.

2004 Riksdagen vedtar i mai at røyking skal forbys i alle etablissementer fra 1. juni 2005 , med unntak av uteserveringer. Det er mulig å opprette spesielle røykerom der verken mat eller drikke kan serveres eller bringes inn. Røykerommet kan bare oppta en liten del av etablissementet og må plasseres slik at besøkende ikke trenger å passere gjennom det. Ansatte skal bare trenge å være midlertidig i røykerommet når det røykes.

2005 En innstramming av tobakksloven fra 1. juli bringer den bedre i samsvar med WHOs globale konvensjon om tobakkskontroll, som Sverige ratifiserte 7. juli. Lovendringen innebærer strengere regler for tobakksmarkedsføring og bedre kontroll av mindreårige som kjøper tobakksprodukter. Utendørsreklame på salgssteder er forbudt, i likhet med sponsing av arrangementer og aktiviteter som publikum har tilgang til, eller som har en grenseoverskridende effekt gjennom for eksempel fjernsyn, dersom dette kan føre til promotering av tobakkssalg. Tobakkssalg må gjennomføres på en slik måte at det er mulig å verifisere kjøperens alder.

2010 Skjerping av plikten til å melde fra om tobakkssalg til kommunen der salget skal finne sted allerede før virksomheten har startet. Den næringsdrivende må også være ansvarlig for å sørge for at det finnes et utviklet program for egenkontroll innenfor virksomheten, som skal vedlegges meldingen, og for å gi sine ansatte den informasjonen og støtten som er nødvendig for å kunne overholde tobakksloven og tilhørende forskrifter. Ved alvorlige eller gjentatte brudd på bestemmelsene kan en kommune forby en næringsdrivende å selge tobakk i inntil seks måneder, eller gi advarsel i mildere tilfeller. Fra 2010 vil det også gjelde at politiet skal utøve tilsyn sammen med kommunene og at kommunene har mulighet til å samarbeide med hverandre i tilsynsarbeidet.

I 2012 utstedte Helse- og velferdsdepartementet en forordning om samordning av fylkesnemndenes arbeid på området alkohol, narkotika, doping og tobakk, ANDT. Hvert fylkesnemnde skal ha en samordningsfunksjon for ANDT-saker. Denne skal støtte arbeidet med å implementere den nasjonale politikken på området og utvikle langsiktig kunnskapsorientert regionalt og lokalt arbeid. Fylkesnemndene skal, så langt det er mulig, samordne det forebyggende arbeidet med det tilsynet de også skal utøve. De skal årlig rapportere om koordineringsenhetens arbeid til Folkehelseinstituttet.

Den nåværende historien er under konstruksjon, velkommen tilbake snart!