Passiv røyking og røykfrie miljøer

En person som røyker en sigarett inhalerer ikke mer enn en fjerdedel av røyken selv. Resten slippes ut i miljøet. Personene som er til stede blir passive røykere. Passiv røyking er farlig. En person som inhalerer andres tobakksrøyk er utsatt for samme type helserisiko som røykeren selv, men vanligvis på et lavere nivå. Dette betyr for eksempel at passiv røyking også kan bidra til luftveisproblemer, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Tobakksrøyk kan være like skadelig for helsen utendørs som innendørs – alt avhenger av konsentrasjonen av farlige partikler og hvor lenge du er eksponert.

I 2005 innførte Sverige røykfrie restauranter, med unntak av etableringen av spesielle røykerom. I desember 2018 ble det vedtatt en ny tobakkslov som utvider røykeforbudet til visse offentlige utendørssteder: inkludert utendørsrestauranter, innganger til røykfrie lokaler, utendørs områder for offentlig transport og inngjerdede områder for sport og lek.

Siden innføringen av røykfrie restauranter har røyking og passiv røyking gått betydelig ned. Imidlertid er mange fortsatt utsatt for passiv røyking. I den svenske folkehelseundersøkelsen Hälsa på like villkor fra Statens folkehelseinstitutt i 2005 sa 21 prosent av voksne svensker at de var vant til å bli utsatt for andres tobakksrøyk. I 2014 var tallet 15 prosent. Dette er fremskritt, men samtidig er det langt fra tobakkskonvensjonens mål om at alle skal beskyttes mot passiv røyking.

Barn er spesielt følsomme for skadevirkningene av tobakksrøyk i omgivelsene sine. Ifølge Sosialstyrelsens statistikk over røykevanene til spedbarnsforeldre, bodde elleve prosent av barn i alderen åtte måneder i 2017 sammen med noen som røykte i hjemmet.

Nye røykfrie lover har vist seg å ha en rask positiv innvirkning på folkehelsen. Det finnes sterke bevis for dette i mange land der slike lover er innført:

De raskeste effektene gjelder hjerte- og karsykdommer. For eksempel, etter ett år med den nye loven, hadde sykehusinnleggelser på grunn av hjerteinfarkt sunket med gjennomsnittlig 17 prosent i Italia, Irland, Frankrike, Canada, Skottland, England og Argentina.

Antall sykehusinnleggelser for astma synker også. I Skottland hadde barneastma sunket med 13 prosent i året etter at det ble innført et røykeforbud på restauranter.

Les flere eksempler på tobakksforebyggende arbeid i andre land i International Outlook.

Selv om Sverige ratifiserte FCTC i 2005, lever de ikke opp til retningslinjene på en rekke områder. Når det gjelder artikkel 8 om passiv røyking, har Sverige kommet langt, og Tobakksfakta ønsker den nye tobakksloven som ble vedtatt på slutten av 2018 velkommen, som sannsynligvis vil føre til en forbedring av statistikken over personer som er utsatt for passiv røyking. Tobakksfakta mener at Sverige fortsatt må gjøre dette:

1. Røykeforbudet må implementeres uten unntakDette betyr for eksempel å avskaffe muligheten for å ha røykerom og røykebokser på arbeidsplasser, restauranter og offentlige lokaler. Røykeforbudet må omfatte alle arbeidsplasser, for eksempel hjem der andre har sin arbeidsplass, som hjemmesykepleie, rengjøring og hjemmesykepleie.
2. Bevisstheten om de alvorlige risikoene ved passiv røyking må økes og forbedres, ettersom altfor mange ikke er klar over dem. Dette hjelper folk med å støtte og overholde røykfrie lover.
3. Tilsynsarbeidet for å sikre at lovene som foreskriver røykfrie miljøer følges, bør effektiviseres.
4. Straffen må gjøres mer synlig for de ansvarlige for lokaler som skal være røykfrie og som bryter røykeforbudet.

En person som røyker en sigarett inhalerer ikke mer enn en fjerdedel av røyken selv. Resten slippes ut i miljøet. Personene som er der og kanskje aldri har røykt eller sluttet å røyke selv, blir passive røykere. De påvirkes av nikotinen og alle de andre kjemikaliene som den brennende sigaretten produserer. Gjentatt passiv røyking over en lengre periode utsetter de berørte for samme type helserisiko som røykeren, selv om økningen i risiko er lavere.

Det finnes et nyttig biologisk mål på passiv røyking. Det kalles kotinin og er et nedbrytningsprodukt av nikotin. Kotinin kan påvises i kroppen i opptil en uke etter at en ikke-røyker sist ble utsatt for tobakksrøyk.

• Når en sigarett brenner, frigjør den omtrent 7000 kjemiske stoffer. Rundt 50 av dem er kreftfremkallende eller mistenkes for å forårsake kreft. Et par av dem er fullstendig forbudt i svenske arbeidsmiljøer av Arbetarskyddet – bortsett fra når de produseres av sigarettrøykere. Stoffene kalles betanaftylamin og 4-aminodifenyl.

Røyken som slipper ut i omgivelsene kalles sidestrømsrøyk. Den inneholder flere partikler enn den såkalte hovedstrømsrøyken som røykeren inhalerer. Mengden partikler og nikotin per volumenhet er dobbelt så stor som den som inhaleres av røykeren. Dette er fordi sigaretten brenner dårligere mellom trekkene. Dette fører til at temperaturen synker og forbrenningen avtar. Når røykeren inhalerer røyk, øker trekket, temperaturen stiger og forbrenningen blir mer effektiv. I tillegg passerer røyken gjennom et filter.

Den passive røykeren får fortsatt i seg færre kjemikalier enn røykeren, takket være at røyken får tid til å bli fortynnet før den når lungene.

Ufrivillige røykere kan raskt merke at øynene og luftveiene irriteres av sigarettrøyk. Dette er kroppens måte å varsle på. Astmatikere har ofte pustevansker. I løpet av de siste 10–15 årene har en rekke forskningsrapporter vist at passiv røyking forårsaker enda mer alvorlige helseeffekter.

• Ifølge flere rapporter øker risikoen for lungekreft med omtrent 30 prosent for ikke-røykere som lever lenge sammen med en røyker. Nylig har man også observert økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Ifølge Miljöhelserapporten 2001 fra Socialstyrelsen forårsaker passiv røyking litt over 1000 hjerteinfarkt i Sverige hvert år. Minst 500 av de berørte dør. Senere estimater sitert av Folkehelseinstituttet (2010) tyder på at antallet dødsfall har sunket til omtrent 200 per år. Årsaken er blant annet innføringen av røykfrie restauranter og røykfrie arbeidsplasser.

Barn med røykende foreldre blir ofte skadet. Den sterkeste sammenhengen – spesielt med morens røyking – finnes hos barn under to år. Astma og ørebetennelse er vanligere hos barn som er tvunget til å leve med tobakksrøyk. Utviklingen av barns lungefunksjon kan også hemmes. Svenske studier viser at mange astmatiske barn har betydelige mengder kotinin i kroppen. Det at barn får i seg mer nikotin og andre giftstoffer i røyk enn voksne, kan skyldes at de beveger seg mer og puster raskere.

Forbindelsen ble oppdaget i 1950
Første gang passiv røyking ble knyttet til astma hos barn var i USA i 1950. En lege behandlet et astmatisk barn i lang tid uten hell. Plutselig forsvant astmaen. Senere kom den like plutselig tilbake. Da legen avhørte moren, viste det seg at hun var en storrøyker, men at hun hadde prøvd å slutte en stund. Det var i sluttperioden at barnet slapp unna sykdommen. Det er nå kjent at 20–30 prosent av astma hos barn er forårsaket av passiv røyking.

Tidlig på 1980-tallet ble det publisert flere studier om risikoen ved passiv røyking. Den japanske forskeren Takesi Hirayama hadde undersøkt antallet dødsfall av lungekreft blant ikke-røykende kvinner gift med røykere og sammenlignet resultatene fra en lignende studie blant ikke-røykende par. Den studien viste at risikoen for å dø av lungekreft var 40 prosent høyere blant kvinner gift med røykende menn.

Tobakksindustrien brukte enorme summer på å motvirke Hirayama i reklamer over hele verden. På lang sikt hadde kampanjen effekten av å oppmuntre flere forskere til å undersøke sammenhengene mellom passiv røyking og lungekreft – og andre sykdommer også.

I 1986 ble det publisert to viktige rapporter om disse sammenhengene. Den ene kom fra Surgeon General i USA (viseminister for helse og offisiell talsmann for helsespørsmål) og den andre fra en ekspertkomité i Verdens helseorganisasjon som undersøkte risikoen ved passiv røyking. Begge konkluderte med at passiv røyking kan forårsake lungekreft og at barn av røykere har flere luftveisproblemer og sykdommer enn barn av ikke-røykere.

I samme klasse som asbest
I 1993 ble tobakksrøyk klassifisert av det amerikanske føderale miljøbyrået EPA som et kreftfremkallende stoff i kategori A, dvs. i samme gruppe som for eksempel asbest. Resultatene fra rundt 30 epidemiologiske studier anses å støtte EPAs klassifisering.

Det anslås at 4000 passive røykere dør av lungekreft i USA hvert år, mens 37 000 dør av hjerte- og karsykdommer. I Sverige anslås det at opptil 60 tilfeller av lungekreft i året skyldes passiv røyking. En australsk studie viser hvordan blodårene påvirkes negativt av passiv røyking. Studien inkluderte 78 friske ikke-røykende menn i alderen 15 til 30 år og viste at arterienes elastisitet hadde blitt redusert hos de som hadde blitt utsatt for passiv røyking regelmessig i mer enn tre år. Arteriene til ikke-røykerne kunne utvide seg med åtte prosent sammenlignet med 3,2 prosent hos de mest eksponerte passive røykerne.

Den reduserte elastisiteten er nevnt som et tidlig tegn på karsykdom. New England Journal of Medicine rapporterte om studien i april 1996.

I august 1999 publiserte fagtidsskriftet Tobacco Control, utgitt av British Medical Journal, en rapport om en studie basert på forskning i New Zealand, som viste at risikoen for hjerneslag øker hos passive røykere med 88 prosent blant menn og 66 prosent blant kvinner. For røykerne selv øker risikoen fire ganger. Forskjellen i risiko mellom røykere og ikke-røykere blir mest tydelig når røykere sammenlignes med ikke-røykere som ikke er utsatt for passiv røyking. Studien indikerer at risikoen for skade på blodårer er større enn risikoen for kreft ved passiv røyking.