Tobakkskonvensjonen
I mai 2003 vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) enstemmig verdens første helsekonvensjon: Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om tobakkskontroll. Sverige ratifiserte den i 2005. Tobakkskonvensjonen er en internasjonal, juridisk bindende avtale som mer enn 180 land har forpliktet seg til å følge og arbeide med. Konvensjonen, som inneholder 38 artikler, har som mål å beskytte barn og voksne mot skade og død som følge av tobakksbruk. Mange av artiklene omhandler tiltak som land har blitt enige om å iverksette, inkludert:
- Sørg for at prisene på tobakksprodukter kontinuerlig økes.
- Gjør det vanskeligere for tobakksindustrien å reklamere for produktene sine. På lang sikt bør tobakksmarkedsføring forbys fullstendig.
- Informere befolkningen om tobakksindustriens markedsføringsmetoder og forsøk på å påvirke landenes folkehelsepolitikk.
- Informer om risikoen ved tobakk.
- Finn ut hva tobakksprodukter kan inneholde og hvordan emballasjen kan se ut.
- Hjelp folk som ønsker å slutte med tobakk.
- Stopp smugling og annen ulovlig handel med tobakk.
- Hjelp tobakksbønder med å finne andre avlinger å dyrke.
- Forhindre salg av tobakk til barn.
- Hold tobakksindustrien utenfor folkehelsepolitikken.
- Samarbeide med andre land.
FAKTAENE
Tobakkskontroll : Det vi vanligvis kaller tobakksforebygging – lovregulering, tilsyn og andre samfunnstiltak for å redusere tobakksbruk og passiv røyking.
Tobakk: I tobakkskonvensjonen omfatter begrepet alle typer tobakk, inkludert de som ikke røykes, som for eksempel snus.
En internasjonal konvensjon er en juridisk bindende avtale mellom land.
En rammekonvensjon er en type konvensjon der partene blir enige om et spesifikt mål og et rammeverk for innsatsen og strategiene som skal implementeres for å nå målet.
Når et land har ratifisert konvensjonen, blir den en bindende avtale, som betyr at innholdet må innlemmes i landets egen lovgivning.
Tobakkskontrollkonvensjonen har flyttet fokuset fra individuell livsstil til samfunnsansvar. Den har tydeliggjort at tobakk er et helsepolitisk spørsmål og ikke et individuelt moralsk spørsmål. Tobakkskontrollkonvensjonen har også kastet et nådeløst lys over tobakksindustriens taktikker for å videreføre tobakksbruken rundt om i verden.
Ingen beslutningstaker kan lenger behandle tobakksrelatert uhelse og dødelighet som effekter av individuelle frie valg. Tobakksspørsmålet handler om politikk, og lovgivning og annen regulering er nødvendig i folkehelsearbeidet mot tobakk.
Hvordan implementeringen av konvensjonen utvikler seg kan følges gjennom partenes rapportering til WHO. Partene rapporterer annethvert år.
Konvensjonen om barnets rettigheter
FNs barnekonvensjon har som mål å beskytte barns rettigheter og velvære på mange måter, inkludert beskyttelse mot avhengighetsskapende stoffer som tobakk.
Barnekonvensjonen har vært lov i Sverige siden 1. januar 2020. Her er noen måter barnekonvensjonen bidrar til å beskytte barn mot avhengighet:
Retten til helse (artikkel 24): Et sentralt aspekt ved barnekonvensjonen er barns rett til helse. Denne artikkelen slår fast at barn har rett til den høyest oppnåelige helsestandarden og rett til tilgang til helsetjenester og informasjon om helse. Dette inkluderer å beskytte barn mot eksponering for avhengighetsskapende stoffer som kan skade helsen deres, for eksempel i form av passiv røyking.
Beskyttelse mot skadelige vaner (artikkel 33): Artikkel 33 oppfordrer til beskyttelse mot skadelige vaner, inkludert bruk av tobakk og nikotin.
Retten til informasjon (artikkel 17): Barnekonvensjonen anerkjenner barns rett til informasjon om sin helse og velvære. Dette betyr at barn har rett til å motta informasjon om farene ved avhengighetsskapende stoffer og de negative konsekvensene av å bruke dem.
Forbud mot markedsføring rettet mot barn (artikkel 13): Barnekonvensjonen inneholder bestemmelser som forbyr markedsføring og reklame rettet mot barn og som oppfordrer dem til å bruke avhengighetsskapende stoffer. Dette har som mål å beskytte barn mot påvirkninger som kan føre til avhengighet.
Barnets beste (artikkel 3): Et overordnet prinsipp i barnekonvensjonen er at barnets beste alltid skal være et hovedhensyn i avgjørelser som angår dem. Å beskytte barn mot avhengighetsskapende stoffer anses å være i deres beste interesse.
Kort sagt er Barnekonvensjonen en omfattende avtale som tar sikte på å beskytte barns rettigheter og velferd, og den inneholder bestemmelser som direkte og indirekte bidrar til beskyttelse mot avhengighet og skadelige vaner. Ved å følge og implementere Barnekonvensjonen kan land og samfunn arbeide for å sikre at barn ikke blir utsatt for avhengighetsskapende stoffer, og at de blir informert og støttet til å ta sunne beslutninger.
Barnekonvensjonen og Tobakkskontrollkonvensjonen har felles mål når det gjelder å beskytte barns helse og rettigheter i forhold til tobakksbruk.
FNs globale bærekraftsmål – Agenda 2030
Verdensledere har blitt enige om 17 globale mål for bærekraftig utvikling. Disse handler om å utrydde fattigdom, stoppe klimaendringer og skape fredelige og trygge samfunn. Tobakk og nikotin er et av verdens største bærekraftsproblemer og undergraver de fleste av målene.
2030-agendaen er den mest ambisiøse planen for bærekraftig utvikling som noen gang er vedtatt av verden. Utviklingsagendaen ble vedtatt i september 2015 av stats- og regjeringssjefene i alle FNs medlemsstater.
Dette betyr at verdensledere har forpliktet seg til å nå de globale målene innen 2030. Alle land har dermed tatt på seg ansvaret for å skape en mer rettferdig, mer bærekraftig og bedre verden. De alvorlige konsekvensene av tobakk for miljø og klima utgjør et hinder for at verden skal kunne nå FNs globale bærekraftsmål innen 2030. Hele kjeden av tobakks- og nikotinbruk, fra dyrking til avfall, påvirker bærekraftig utvikling negativt. Nedenfor kan du lese mer:
Mål 1 Fattigdomsreduksjon
Tobakksproduksjon viderefører fattigdom for både enkeltpersoner og hele land fordi tobakksselskaper streber etter å utnytte den billigste arbeidskraften som er mulig. Mesteparten av produksjonen foregår i lav- og mellominntektsland i Afrika og Asia. Det er vanlig at bønder er bundet til ugunstige kontrakter, noe som holder dem fanget i en fattigdomsfelle.
Tobakksindustrien hindrer også den økonomiske veksten i hele land. I mange land som eksporterer mye tobakk, går ikke overskuddet fra dyrkingen til landet eller befolkningen, men til tobakksselskapene. Dette er fordi tobakksindustrien utnytter for eksempel utilstrekkelig lovgivning og gjør det vanskelig å gå over til å dyrke avlinger som ville være til fordel for landet.
Tobakksbruk er mer vanlig blant personer med lav inntekt. Avhengigheten tar en større andel av husholdningsbudsjettet, noe som betyr at fattige familier rammes hardere økonomisk av nikotinavhengighet.
Mål 2 Redusert sultfølelse
Verdens tobakksavlinger tar opp mye dyrkbar jord, som i stedet kunne blitt brukt til å dyrke matvekster. Tobakksdyrking reduserer også muligheten for å gå over til å dyrke andre avlinger fordi jorden er utarmet og forgiftet der tobakk dyrkes. Flere av landene som produserer mest tobakk i verden er også land med alvorlig matmangel. Tobakksdyrking truer derfor matforsyningen til fattige land. Ved å redusere tobakksdyrkingen kan flere land øke muligheten for at befolkningen deres får nok mat.
Mål 3 God helse
Globalt er tobakks- og nikotinbruk den største årsaken til forebyggbar sykdom og død. Opptil 8 millioner mennesker dør hvert år av røyking, og over en million av disse dør som følge av passiv røyking. Andelen sykdomstilfeller som skyldes annen nikotinbruk er ikke kartlagt fordi det ennå ikke er gjort nok forskning på nye produkter. Det finnes imidlertid bevis for at produkter med nikotin, som e-sigaretter, brun og hvit snus, øker risikoen for forkortet levealder, død av for eksempel hjerteinfarkt, type 2-diabetes og fødselsskader. Redusert tobakksbruk ville derfor ha stor innvirkning på folkehelsen globalt.
For helseproblemer for arbeidere i tobakksdyrking, se punkt 8.
Mål 4 God utdanning
Det er vanlig at barn i fattige land jobber på tobakksfarmer, noe som hindrer dem i å gå på skole og få utdanning. Dette er fordi mange bønder får så dårlig kompensasjon fra tobakksselskaper at de ikke har råd til å ansette voksne og i stedet blir tvunget til å bruke barn som arbeidskraft. Dette undergraver målet om god utdanning. Forskning viser at god utdanning for alle er et av de viktigste grunnlagene for velstand, helse og likestilling i alle samfunn.
Mål 5 Likestilling
Tobakksindustriens eneste mål er å få så mange som mulig til å bruke produktene deres. Siden det generelt har vært flere menn enn kvinner som konsumerer tobakk og nikotinprodukter, har tobakksindustrien jobbet hardt i mange år for å tiltrekke kvinner til å bli forbrukere. Dette har blitt gjort ved å utvikle produkter, emballasje og kampanjer som er spesielt rettet mot målgruppen kvinner.
Les mer om tobakksindustriens rekruttering av kvinner
Mål 6 Rent vann
Tobakksindustrien bruker enorme mengder vann i dyrking og produksjon. Dette er et stort problem i områder med tørke og vannmangel. Ifølge WHO er det totale vannforbruket for alle ledd i tobakksindustrien omtrent 22,2 millioner kubikkmeter per år. Hovedproblemet er imidlertid ikke vannmengden i seg selv, men snarere utvinningen av grunnvann, som gradvis forverrer vannforsyningen.
Nikotinen i tobakksplanten forgifter også jord og vannveier. I tillegg lekker kjemikalier fra plantevernmidler og gjødsel ut i jorden og forgifter grunnvannet. Mange av kjemikaliene som brukes i tobakksdyrking i fattige land er forbudt i andre deler av verden, som for eksempel EU.
Mål 8 Anstendig arbeid
Arbeidere i tobakksindustrien, spesielt innen tobakksdyrking, har ofte lave lønninger eller lav avkastning på salg av tobakk. Utnyttende og usunne arbeidsforhold forekommer også i tobakksdyrking og -foredling. Bruk av store mengder giftig gjødsel og plantevernmidler øker risikoen for dårlig helse, i likhet med håndtering av høye nikotinnivåer. Nikotinen i bladene kan trenge inn i huden hvis den utsettes for for mye, noe som forårsaker den alvorlige sykdommen grønn tobakkssykdom, som er spesielt alvorlig for barn. Barnearbeid på tobakksplantasjer forekommer i mange fattige land, noe som reduserer barns muligheter for utdanning.
Les mer om barnearbeid på tobakksfarmer
Mål 9 Bærekraftig industri
En bærekraftig industri betyr fungerende og stabil infrastruktur. For å møte fremtidens utfordringer vi står overfor, må våre industrier og infrastrukturer gjøres mer inkluderende og bærekraftige. Både tobakksindustriens produkter og produksjon er uforenlig med denne ambisjonen. Tobakksindustrien prøver å fremstå som en bærekraftig industri med ulike triks, blant annet gjennom grønnvasking. Dette kan handle om strømforsyning, biologisk nedbrytbar emballasje eller grønn transport. Faktum er imidlertid at selskapenes produkter har en så negativ innvirkning på miljø og klima, så vel som mennesker, at tobakksindustrien aldri kan bli bærekraftig.
Les om tobakksselskapenes grønnvasking
Mål 10 Redusert ulikhet
Mens røyking avtar i den rike verden, fokuserer tobakksselskaper på å øke bruken i fattige land. Dette betyr økt risiko for helseforskjeller avhengig av hvor du bor i verden. Det faktum at arbeidsforholdene for tobakksarbeidere i fattige land er så dårlige bidrar også til ulikhet mellom land. Det faktum at flere lavinntektstakere, samt personer i en stressende livssituasjon, har større risiko for å bli avhengige av nikotin, bidrar også til ulikhet.
Mål 12 Bærekraftig forbruk og produksjon
Tobakksindustriens mål er å opprettholde og øke profitten sin. De markedsfører og selger produkter som forverrer folks helse og bidrar til sykdom og for tidlig død. Å oppnå bærekraftig utvikling krever at vi reduserer vårt økologiske fotavtrykk ved å endre måten vi produserer og forbruker varer og ressurser på. Tobakksindustriens produksjon og forbruk av produktene går fullstendig imot dette målet.
Mål 13 Bekjempe klimaendringer
Tobakksdyrking ødelegger jordbruksland og fører til avskoging. Tørking av tobakk forårsaker karbondioksidutslipp og ytterligere avskoging. Produksjon forårsaker store mengder farlig avfall, og transport påvirker klimaet ytterligere. Røyking i seg selv forårsaker luftforurensning. Ved å redusere tobakksforbruket kan miljøpåvirkningen reduseres og bidra til en bærekraftig planet.
Mål 15 Økosystemer og biologisk mangfold
Tobakksindustriens utslipp til jord og vannveier, samt avskoging, bidrar til utarming av biologisk mangfold. Dyrking av tobakk truer også jordens økosystemer fordi jorden er utarmet for næringsstoffer og forgiftet av plantevernmidler. Ved å redusere tobakksdyrking kan vi redusere påvirkningen på økosystemer og biologisk mangfold.
FN-resolusjon om ikke-smittsomme sykdommer
Ikke-smittsomme sykdommer står for ikke-smittsomme sykdommer. Livsstilsendringer, som å redusere tobakks- og nikotinbruk, kan redusere antallet personer som utvikler ikke-smittsomme sykdommer.
Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver ikke-smittsomme sykdommer (NCD-er) i fire kategorier: hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer. Disse står for majoriteten av alle for tidlige dødsfall i verden. Mennesker i alle aldersgrupper, regioner og land er rammet av NCD-er. Ikke-smittsomme sykdommer dreper 41 millioner mennesker hvert år, noe som tilsvarer 74 % av alle dødsfall globalt. Av disse står tobakk for over 8 millioner (inkludert effektene av passiv røyking).
Modifiserbar atferd, som tobakksbruk, fysisk inaktivitet, usunt kosthold og skadelig alkoholbruk, øker alle risikoen for å utvikle ikke-smittsomme sykdommer. Å redusere byrden av ikke-smittsomme sykdommer krever en helhetlig tilnærming og reduksjon av helseforskjeller. Viktigst av alt kan helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak redusere risikoen med så mye som 70 %.
I 2015 vedtok FNs medlemsland Agenda 2030 med 17 globale mål for bærekraftig utvikling. Mål 3.4 inkluderer tiltak for å redusere antallet mennesker som dør for tidlig av ikke-smittsomme sykdommer med en tredjedel og fremme mental helse og velvære.
I desember 2021 lanserte EU-kommisjonen «Healthy together» – et initiativ som dekker perioden 2022–2027, for å støtte EU-landene i å identifisere og implementere effektive tiltak for å redusere byrden av ikke-smittsomme sykdommer og forbedre innbyggernes helse.
I Sverige står ikke-smittsomme sykdommer for omtrent 90 prosent av alle dødsfall. Det svenske NCD-nettverket mot ikke-smittsomme sykdommer ble dannet i 2011 i forbindelse med FNs høynivåmøte om forebygging og kontroll av ikke-smittsomme sykdommer. Nettverket består av 22 sivilsamfunnsorganisasjoner som ønsker å akselerere arbeidet med å nå fastsatte mål. Dette inkluderer utviklingen av en svensk NCD-strategi der Riksdagen og regjeringen må ta ledelsen.
Les mer:
Ikke-smittsomme sykdommer (who.int)
EUs helseprogram – EU4Health 2021–2027 — Folkehelsemyndigheten i Sverige (folkhalsomyndigheten.se)
| Svensk NCD-nettverk (ncdssverige.se)
Tobakk og FNs konvensjon om avskaffelse av diskriminering av kvinner (CEDAW)
Kvinner har vært, og er fortsatt, mange steder spesielt sårbare for markedsføring fra tobakksindustrien. Kvinner har tidligere ikke brukt tobakk i samme grad som menn, og industrien ser på kvinner som en lovende rekrutteringsbase for nye kunder. Tobakksprodukter er utformet for å appellere spesifikt til kvinner, og markedsføringen rettet mot kvinner er omfattende. Samtidig betyr biologiske forskjeller at kvinner på noen måter er mer følsomme enn menn for tobakks skadelige effekter.
På denne bakgrunnen er det logisk at tobakkskonvensjonen fremhever kvinners rettigheter og konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner i innledningen. Denne ble vedtatt av FN i 1979 og fastslår at partene «skal treffe alle passende tiltak for å avskaffe diskriminering av kvinner innen helse.» Tobakkskonvensjonen slår også fast at partene skal oppmuntre til kvinners lederskap i tobakksforebygging og tobakkspolitisk arbeid.
Les mer: Kjønnsperspektivet: kvinner rammes hardere av konsekvensene av tobakksbruk
En lengre tekst er under utarbeidelse.
