Tobakk og FNs menneskerettighetskonvensjoner
Et menneskerettighetsperspektiv på tobakksspørsmålet
Tobakksbruk er den ledende årsaken til forebyggbare dødsfall i verden. Å anvende et menneskerettighetsperspektiv på tobakksspørsmålet gir oss en unik mulighet til å kreve ansvarlighet fra våre ledere i tobakksspørsmålet.
Internasjonalt menneskerettighetsarbeid er basert på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948. Rettighetene i erklæringen har senere blitt innlemmet og videreutviklet i en rekke konvensjoner som er bindende for statene som har undertegnet dem. Sammen utgjør de et universelt rammeverk for menneskerettighetsarbeid.
Sverige har ratifisert alle kjernekonvensjoner, hvorav følgende er spesielt interessante for tobakksforebyggende arbeid:
- Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR)
- Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR)
- Konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW)
- Konvensjonen om barns rettigheter (CRC)
Når vi kombinerer tobakkskonvensjonen med de ovennevnte kjernekonvensjonene, finner vi åpenbare argumenter for hvorfor våre ledere har en forpliktelse til å innføre lover og strategier som tar sikte på å få slutt på tobakksepidemien. Røyking har en direkte negativ innvirkning på en rekke menneskerettigheter, her er noen eksempler:
Rett til liv:
Artikkel 3 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter:
«Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.»
Tobakksbruk er den viktigste årsaken til forebyggbar død.
Rett til helse:
Artikkel 12 i konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter:
«Konvensjonsstatene anerkjenner enhvers rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige standard for fysisk og psykisk helse.»
Les mer om tobakk og helseforskjeller her.
Les mer om helsekonsekvensene av røyking her.
Barns rettigheter:
Flere artikler i Barnekonvensjonen er relevante for tobakksforebyggende arbeid, slik som artikkel 2, 6 og 24. Les mer om tobakk og barns rettigheter her.
For barn i tobakksproduksjon brytes retten til utdanning, noe som bekreftes av tre artikler:
Artikkel 26 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter:
«Alle har rett til utdanning.»
Artikkel 13 i konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter:
«Konvensjonsstatene anerkjenner alles rett til utdanning.»
Artikkel 28 i Konvensjonen om barns rettigheter:
«Konvensjonsstatene anerkjenner barnets rett til utdanning.»
Kvinners rettigheter:
Artikkel 12 i konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner:
«Partene skal treffe alle egnede tiltak for å avskaffe diskriminering av kvinner i forbindelse med helsetjenester, for å sikre tilgang til helsetjenester på grunnlag av likhet mellom menn og kvinner.» Les mer om tobakk og kvinners rettigheter her.
Rettigheter for minoritetsgrupper:
Tobakksindustrien retter ofte markedsføringen sin mot spesifikke minoritetsgrupper, og innenfor flere av disse gruppene er tobakksbruken på nivåer godt over gjennomsnittet. Eksempler inkluderer LHBTQ-personer, urfolk og andre etniske minoritetsgrupper.
Les om hvordan tobakksindustrien retter seg mot LHBT-miljøet.
Les mer om tobakk og helseforskjeller
Hva bør gjøres?
- Det faktum at tobakk er et menneskerettighetsspørsmål må vektlegges og fremheves i alt arbeid med tobakksforebygging, for å få makthaverne til å forstå at det er deres plikt å handle for å beskytte sine borgere.
- Rapporteringsmekanismene som finnes for menneskerettigheter bør i større grad brukes til å kreve ansvarlighet i tobakksspørsmålet.
- Det er behov for mer ressurser for å gi juridisk bistand, opplæring og støtte til opinionsledere om hvordan man kan bruke menneskerettighetsrammeverket som et argument for flere tiltak for tobakkskontroll.
Barneperspektivet: farlig barnearbeid og skolefravær
Barnearbeid på tobakksplantasjer
De fleste tobakksproduserende land har lover som regulerer barnearbeid, og de fleste av dem har også undertegnet FNs barnekonvensjon. De store tobakksselskapene hevder å bekjempe barnearbeid. Til tross for dette jobber over en halv million barn på tobakksplantasjer over hele verden.
Barnearbeid er ikke et fenomen som er unikt for tobakkssektoren, men barn på tobakksplantasjer er spesielt utsatt på grunn av helsefarene som tobakksdyrking utgjør. Barnearbeid er utbredt i store tobakksproduserende land som Argentina, Brasil, Kina, India, Indonesia, Malawi og Zimbabwe.
Faktaboks
«Partene anerkjenner barnets rett til beskyttelse mot økonomisk utnyttelse og mot å utføre arbeid som sannsynligvis vil være skadelig for eller forstyrre barnets utdanning, eller være skadelig for barnets helse eller fysiske, mentale, åndelige, moralske eller sosiale utvikling.»
Artikkel 32 i FNs konvensjon om barns rettigheter.
I tillegg til denne typen barnearbeid finnes det også tilfeller der barn jobber på jordene for å betale foreldrenes gjeld til plantasjeeieren. Foreldrene kan ha dødd eller blitt syke, og ansvaret for tobakksdyrkingen overføres da til barna. I noen tilfeller sendes også barn hjemmefra for å jobbe på tobakksåkrene, eller de har havnet der som følge av at foreldrene deres har dødd og de har blitt foreldreløse. Barna prøver å tjene litt penger slik at de og søsknene deres kan overleve, eller de blir «tatt vare på» av plantasjeeiere og tobakksdyrkere som lar barna jobbe for egen profitt.
Lite mulighet til å gå på skole
Barn som jobber på tobakksåkrer har ofte liten mulighet til å fullføre grunnskoleutdanningen sin. I noen områder er tilgang til skoler fortsatt et problem, eller familien har ikke råd til skolekostnadene. Men selv i land der grunnskoleutdanningen er gratis, blir barn ofte ikke sendt på skole fordi familien ikke har råd til den ekstra arbeidskraften, eller fordi plantasjeeieren eller foreldrene krever at barna jobber, spesielt i høysesongen. De fleste av dem som jobber med tobakk er fattige småbrukere som ikke har gått på skole og derfor har dårlige leseferdigheter. Dette er ofte realiteten for neste generasjon i familien. Barn på tobakksåkrer har derfor liten sjanse til å unnslippe fattigdom og jobbe på tobakksplantasjer.
Barn blir skadet og syke
Barn som jobber på tobakksåkre er spesielt sårbare fordi kontraktene deres, om noen, ofte ikke gir dem beskyttelsesklær, medisinsk behandling eller fri. Dyrking av tobakk krever store mengder giftige plantevernmidler. Giftstoffene som brukes i tobakksdyrking kan forårsake kreft, luftveisproblemer, depresjon, skade på hørsel, syn, lever, nyrer og sentralnervesystemet. Håndtering av selve tobakksbladene kan føre til nikotinforgiftning ettersom nikotin absorberes gjennom huden. Barn er mye mer følsomme for disse giftstoffene og deres skadelige effekter enn voksne, ettersom kroppene deres ennå ikke er ferdig utviklet.
Denne teksten er produsert av A Non Smoking Generation
Kjønnsperspektivet: kvinner i tobakksdyrking er økonomisk, helsemessig og sosialt sårbare
Tobakk dyrkes i 125 land på et areal på 4,3 millioner hektar og sysselsetter 17 millioner mennesker, hovedsakelig i lav- og mellominntektsland.
Tobakksdyrking er ekstremt arbeidsintensivt, og fordi tobakksindustrien betaler dårlig for tobakksbladene, utføres arbeidet ofte av ubetalte familiemedlemmer. Kvinnene i disse familiene vier seg derfor til å dyrke tobakk i stedet for å dyrke mat eller andre avlinger.
Tobakksdyrking er avhengig av kvinners arbeid, kvinner som også tar ansvar for familie og husholdning. De utfører oppgaver som å plukke opp planter, vanne, sprøyte plantevernmidler, luke, høste plantene og sortere dem etter innhøsting.
Helserisikoer inkluderer plantevernmiddelforgiftning og grønn tobakkssyke. Det finnes eksempler på kvinner som jobbet på tobakksåkrene mens de var gravide og fikk misdannede barn.
Kvinners evne til å ta avgjørelser knyttet til tobakksdyrking varierer rundt om i verden. I Kina har kvinner ganske høy beslutningsmakt, mens kvinner i mange afrikanske land sjelden har muligheten til å forhandle og signere kontrakter med tobakksselskaper. De har sjelden egne bankkontoer og kan ikke motta betalinger fra tobakksselskaper.
Kilde: unfairtobacco.org/
Det internasjonale nettverket av kvinner mot tobakk er et internasjonalt nettverk av kvinner som jobber for tobakkskontroll. Tobakksfaktas’ tobakksekspert Margaretha Haglund er en av kvinnene i nettverket og var leder fra 1997–2006.
