Fakta om barns tobakksbruk
Av skolebarn i 9. klasse på barneskolen
- 29 prosent av gutter og 26 prosent av jenter bruker snus (med varierende frekvens), inkludert hvit snus.
- 6 prosent av gutter og 8 prosent av jenter røyker (med varierende hyppighet)
- 34 prosent av gutter og 45 prosent av jenter har brukt e-sigaretter (med varierende frekvens)
Av skoleelever i 2. klasse på videregående skole i grunnskolen
- 27 prosent av gutter og 22 prosent av jenter bruker snus (med varierende frekvens), inkludert hvit snus.
- 17 prosent av gutter og 21 prosent av jenter røyker (med varierende hyppighet)
- 50 prosent av gutter og 63 prosent av jenter bruker e-sigaretter (med varierende frekvens)
Barn i 9. klasse svarer at de får tak i nikotinproduktene sine ved å kjøpe dem selv i butikken, fra voksne som kjøper dem til dem, fra vennene sine og fra foreldrene sine. Nettsalg har gjort det lettere for barn å slutte med nikotin. Sverige har derfor et stykke å gå før tobakkslovens krav om 18-årsgrense for salg og distribusjon av tobakksprodukter til barn er fullt implementert i praksis.
Barn i Sverige blir fortsatt utsatt for tobakksrøyk hjemme. Passiv røyking øker risikoen for luftveis- og ørebetennelser, kan forårsake eller forverre astma og påvirke utviklingen av lungekapasiteten hos barn.
En viktig forutsetning for barnets rett til liv er å bli født så frisk som mulig. Forskning viser tydelig at både røyking og snusbruk under graviditet utgjør alvorlige helserisikoer for barnet og moren. Nikotinbruk øker risikoen for blant annet svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og plutselig spedbarnsdød. Ifølge tall fra svangerskapsregisteret røykte 2,8 prosent av gravide kvinner i Sverige ved registrering i svangerskapshelsetjenesten (2023) og 1,6 prosent brukte snus (2024). Snusbruk har blitt vanligere blant gravide, noe som i stor grad er knyttet til at flere unge kvinner bruker hvit snus.
Markedsføring og eksponering
Mange tenker sikkert: «Blir ikke barn utsatt for tobakks- og nikotinreklame i disse dager?» Faktum er dessverre at tobakksindustrien fortsatt finner mange måter å markedsføre nikotinbruk til barn på, både i Sverige og i andre deler av verden. Til tross for at industrien selv påstår at markedsføringen er svært begrenset, investeres det fortsatt store summer i markedsføring, og selskapenes fortjeneste viser at det lønner seg.
Attraktivt designet emballasje er en viktig del av moderne markedsføring av nikotinprodukter. Derfor er det viktig for bedrifter å kunne vise frem produktene sine i butikker. En måte å redusere kraften i denne reklamen på ville være å forby visning av nikotinprodukter på salgssteder, noe flere land har innført. De fleste barn og unge er i dag eksponert for tobakksindustriens indirekte markedsføring gjennom sosiale medier. Produktplassering i filmer, TV-programmer, dataspill og andre medier er en annen metode for å markedsføre tobakk til barn. Smakstilsetning i både e-sigaretter og snus betyr også en økt mulighet til å nå barn og vekke deres nysgjerrighet.
Barnekonvensjonen og barns rett til beskyttelse mot avhengighet
FNs barnekonvensjon har som mål å beskytte barns rettigheter og velvære på mange måter, inkludert beskyttelse mot avhengighetsskapende stoffer som tobakk.
Barnekonvensjonen har vært lov i Sverige siden 1. januar 2020. Her er noen måter barnekonvensjonen bidrar til å beskytte barn mot avhengighet:
Retten til helse (artikkel 24): Et sentralt aspekt ved barnekonvensjonen er barns rett til helse. Denne artikkelen slår fast at barn har rett til den høyest oppnåelige helsestandarden og rett til tilgang til helsetjenester og informasjon om helse. Dette inkluderer å beskytte barn mot eksponering for avhengighetsskapende stoffer som kan skade helsen deres, for eksempel i form av passiv røyking.
Beskyttelse mot skadelige vaner (artikkel 33): Artikkel 33 oppfordrer til beskyttelse mot skadelige vaner, inkludert bruk av tobakk og nikotin.
Retten til informasjon (artikkel 17): Barnekonvensjonen anerkjenner barns rett til informasjon om sin helse og velvære. Dette betyr at barn har rett til å motta informasjon om farene ved avhengighetsskapende stoffer og de negative konsekvensene av å bruke dem.
Forbud mot markedsføring rettet mot barn (artikkel 13): Barnekonvensjonen inneholder bestemmelser som forbyr markedsføring og reklame rettet mot barn og som oppfordrer dem til å bruke avhengighetsskapende stoffer. Dette har som mål å beskytte barn mot påvirkninger som kan føre til avhengighet.
Barnets beste (artikkel 3): Et overordnet prinsipp i barnekonvensjonen er at barnets beste alltid skal være et hovedhensyn i avgjørelser som angår dem. Å beskytte barn mot avhengighetsskapende stoffer anses å være i deres beste interesse.
Kort sagt er Barnekonvensjonen en omfattende avtale som tar sikte på å beskytte barns rettigheter og velferd, og den inneholder bestemmelser som direkte og indirekte bidrar til beskyttelse mot avhengighet og skadelige vaner. Ved å følge og implementere Barnekonvensjonen kan land og samfunn arbeide for å sikre at barn ikke blir utsatt for avhengighetsskapende stoffer, og at de blir informert og støttet til å ta sunne beslutninger.
Barnekonvensjonen og Tobakkskontrollkonvensjonen har felles mål når det gjelder å beskytte barns helse og rettigheter i forhold til tobakksbruk.
Dette er hva Sverige burde gjøre
Svensk lovgivning gir for lite beskyttelse
Det finnes lovgivning for å beskytte barn mot tobakksrøyk, markedsføring av nikotinprodukter og for å hindre dem i å få tak i alle former for nikotinprodukter. Lovgivning om røykfrie skolegårder, forbud mot salg til mindreårige og forbud mot reklame for sigaretter er gode eksempler på dette. Røykeforbud i utendørsmiljøer som utendørskafeer, inngangspartier, plattformer og lekeplasser ble innført i 2019 og er viktige skritt på veien mot et samfunn med tobakksfrie barn.
Men det er fortsatt hull i lovgivningen, og et alvorlig problem er at tilsynet ofte er svært mangelfullt. Barn blir fortsatt utsatt for passiv røyking. Barn nås også gjennom tobakksindustriens markedsføring, for eksempel gjennom sosiale medier, i butikker og på festivaler. De har enkel tilgang til nikotinprodukter, blant annet gjennom nettkjøp og ved at eldre kjøper dem for dem.
I de senere årene har stadig flere barn prøvd eller regelmessig begynt å bruke nye smakstilsatte nikotinprodukter, som e-sigaretter og hvit snus. Sverige må derfor ta et større skritt fremover og gå lenger enn minimumsanbefalingene i tobakkskontrollkonvensjonen.
- Invester tungt i å forbedre tilsynet med eksisterende regelverk.
- Innfør standardiserte pakker og forbud mot tobakksoppstilling i butikker.
- Forby røyking i biler der barn ferdes.
- Tobakksloven bør revideres til også å omfatte opplærings- og informasjonstiltak som en del av det tobakksforebyggende arbeidet med utgangspunkt i barnets rett til informasjon om sin helse.
- Opplæringsloven bør tydeliggjøre skolens plikt til å arbeide forebyggende med tobakksspørsmål. I tillegg er det behov for bedre evaluering av informasjonen og opplæringen som er rettet mot barn og unge.
- Forbud mot smakstilsetninger i alle nikotinprodukter.
- Forbud mot alle former for reklame for alle nikotinprodukter, i sosiale medier, butikker og tradisjonelle medier.
Materiell for de som ønsker å gi informasjon om barns rettigheter i tobakksspørsmålet
BRiT – Barns rettigheter i tobakksspørsmålet har som mål å belyse WHOs tobakkskonvensjon fra et barnerettighetsperspektiv (FNs konvensjon om barnets rettigheter og WHOs rammekonvensjon om tobakkskontroll).
Alle som jobber med barns rettigheter og tobakksforebygging i landet har et ansvar og muligheter til å bidra og delta i å synliggjøre WHOs tobakkskontrollkonvensjon fra et barns perspektiv. For å legge til rette for dette arbeidet har BRiT produsert presentasjonsmateriell. Presentasjonene er basert på bildene som de to ekspertene i prosjektet, Margaretha Haglund, tobakkspolitisk ekspert, og Maria Schöld, barnerettsadvokat, har produsert for seminarene som har blitt holdt flere steder i landet. Presentasjonene er videreutviklet og oppdatert av psykolog Margareta Pantzar med bidrag fra TPLR (Tobakksforebyggende nettverk i fylkeskommunene og regionene), og de ble revidert og oppdatert høsten 2019.
Materiale rettet mot voksne
Nedenfor finner du en presentasjon med 38 bilder, samt et dokument med bildetekster til hvert bilde som kan brukes som grunnlag for å utvikle ditt eget taleskript.
Last ned presentasjonen
Materialer for utvikling av taleskript
Presentasjon rettet mot ungdom i alderen 15–18 år
Nedenfor finner du en presentasjon med 22 bilder, samt et dokument med bildetekster til hvert bilde som kan brukes som grunnlag for å utvikle ditt eget taleskript.
Last ned presentasjonen
Materialer for utvikling av taleskript
Korte fakta om BRiT
Barnekonvensjonen slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som angår barn. Politiske beslutninger i tobakksspørsmål påvirker barn i svært stor grad. Barns helse, utvikling og oppvekst påvirkes av tobakksproduksjon, tobakksreklame og tobakksbruk i både fattige og velstående land.
BRiT har blitt drevet i tre år av Tobacco Facts – en uavhengig tenketank. Det startet i 2014 med økonomisk støtte fra Folkhälsomyndigheten i Sverige. TPLR – Tobakksforebyggende nettverk i fylkeskommuner og regioner – har samarbeidet med Tobacco Facts om prosjektet siden 2015. Fra 2017 gikk prosjektet over til regelmessig arbeid innenfor Tobacco Facts og TPLR med mål om å spre kunnskap om BRiT og konvensjonene videre.
