Fakta: faktorer som påvirker tobakksbruk
Psykisk sykdom:
Å ha en psykisk helsediagnose er en risikofaktor for røyking. For eksempel røyker 50 prosent av de med klinisk depresjon, og 70 prosent av de som har diagnosen schizofreni.
Blant unge er det en klar sammenheng mellom psykosomatiske lidelser og røyking, og spesielt blant jenter. I en studie fra CAN rapporterte 7 prosent av jenter uten psykiske lidelser at de hadde røykt det siste året, mens 41 prosent av jenter med psykiske lidelser hadde gjort det.
En annen gruppe med større risiko for å bruke tobakk er personer som opplever mye stress og press i livet generelt. Når livet er tungt, kan en røykepause føles som den eneste sjansen for avslapning, og dette gjør det vanskeligere å bli røykfri.
Misbruk:
Personer med avhengighet røyker også i større grad. 80 prosent av de med opiatavhengighet (heroin osv.) og 70 prosent av de med alkoholavhengighet er røykere.
Hvor du ble født:
En undersøkelse i Stockholm viste at 16–19 prosent av menn født utenfor Norden røyker, sammenlignet med 7 prosent av menn født i Sverige. For kvinner født i Europa, men utenfor Norden, er mønsteret det samme. 17 prosent røyker, sammenlignet med 7 prosent for de som er født i Sverige. Røykeraten blant de som er født i utlandet er en refleksjon av hvor mange som røyker i hjemlandene sine.
Opplæring:
Den samme undersøkelsen viste at 21 prosent av menn med kort utdanning røykte daglig sammenlignet med 6 prosent blant universitetsutdannede, og det er også store forskjeller når det gjelder kvinner.
Kvinner rammes hardere enn menn:
Kvinner er mer alvorlig rammet av de negative helseeffektene forbundet med røyking enn menn, på grunn av det faktum at kvinners lunger er omtrent 20 prosent mindre enn menns.
Kvinner og menn røyker av forskjellige grunner. Forskning viser at kvinner og jenter har en tendens til å røyke som en måte å håndtere negative følelser på, mens menn og gutter røyker i større grad for å forsterke positive følelser.
Du finner en tekst med et mer kjønnsperspektiv på tobakksbruk på denne siden.
Kjønnsperspektivet: kvinner rammes hardere av konsekvensene av tobakksbruk
Globalt sett bruker anslagsvis fire ganger flere menn enn kvinner fortsatt tobakk. I mange kulturer fyller tobakk en tradisjonell funksjon for menn, og er dypt forankret som en naturlig del av menns sosiale relasjoner.
Men etter hvert som kjønnsnormene løsner og kvinner blir mer uavhengige, begynner flere kvinner å røyke. Generelt røyker jenter nå omtrent like mye som gutter i den rike verden. I lav- og mellominntektsland er trenden tydelig: flere jenter og kvinner begynner å røyke.
fakta
Menneskelig atferd skjer ikke i et vakuum, men er alltid knyttet til normene og verdiene i den omkringliggende kulturen. Dette gjelder selvsagt også for tobakksbruk.
Det er viktig å inkludere perspektiver på både kjønn og kjønn i tobakksforebyggende arbeid. En vanlig feil er at mange tror at kjønn = kvinner. Kjønnsaspektet handler om den lærte atferden til begge kjønn basert på normer, kjønnsroller og kultur.
Kjønnsaspektet viser til det faktum at helseeffektene av tobakksbruk kan variere mellom kvinner og menn – rent biologisk.
Kvinner og menn røyker av forskjellige grunner
fakta
Menneskelig atferd skjer ikke i et vakuum, men er alltid knyttet til normene og verdiene i den omkringliggende kulturen. Dette gjelder selvsagt også for tobakksbruk.
Det er viktig å inkludere perspektiver på både kjønn og kjønn i tobakksforebyggende arbeid. En vanlig feil er at mange tror at kjønn = kvinner. Kjønnsaspektet handler om den lærte atferden til begge kjønn basert på normer, kjønnsroller og kultur.
Kjønnsaspektet viser til det faktum at helseeffektene av tobakksbruk kan variere mellom kvinner og menn – rent biologisk.
En studie i USA viste at jenter som røyker hadde mye større sannsynlighet enn gutter for å oppleve psykiske lidelser eller vold i hjemmet. Generelt er psykiske lidelser sterkt forbundet med røyking, og flere kvinner enn menn lider av tilstander som depresjon.
Forskning viser at kvinner og jenter har en tendens til å røyke som en måte å takle negative følelser på, mens menn og gutter røyker i større grad for å forsterke positive følelser.
Studier viser også at jenter og kvinner røyker i større grad enn gutter og menn som en måte å kontrollere vekten sin på.
Kvinner rammes hardere av de sosiale og økonomiske konsekvensene av tobakksforbruk
Tobakksbruk har enorme samfunnskostnader. En stor andel av helsevesenets ressurser går til tobakksrelaterte dødsfall, og studier har vist at denne prioriteringen ofte har gått på bekostning av ressurser til primærhelsetjenestetiltak for kvinner og barn.
Kvinner har ofte lavere inntekt enn menn, og bruker også mer av inntekten sin på barn enn menn gjør. I et globalt perspektiv er det stort sett menn som røyker, og for familier som lever i fattigdom kan dette bety at ressurser som burde vært brukt på mat og barns utdanning i stedet brukes på tobakk.
I lavinntektsland blir mange kvinner og barn stående uten inntekt når ektemennene deres blir syke som følge av røyking, og familiens inntekt tvinges til å gå til medisinsk behandling, og i verste fall når ektemennene dør og etterlater familien uten inntekt.
Hva bør gjøres?
Datainnsamling i forskning på tobakksbruk bør i større grad deles opp etter kjønn og alder, slik at det blir mulig å identifisere hvordan trender og helseeffekter varierer mellom menn og kvinner og i ulike aldre.
Mer kvalitativ sosiologisk forskning på tobakksbruk fra et kjønnsperspektiv ville bidra til viktige data for å tilpasse nasjonale retningslinjer innenfor folkehelsepolitikk og tobakksforebyggende arbeid.
Kilde: WHO
