Faktuelt materiale

Tobakksindustrien lanserer kontinuerlig nye nikotinprodukter, både med og uten tobakk. Produktutvikling og markedsføring skjer i et raskt tempo, og myndighetene sliter med å regulere de nye produktene. Tobakksselskaper markedsfører dem som mindre skadelige enn vanlige sigaretter. Den vitenskapelige kunnskapen om de nye tobakksproduktene er imidlertid fortsatt lav, og de langsiktige helseeffektene er ukjente.

Hvert trinn i den globale tobakksforsyningskjeden har en innvirkning på miljøet. Tobakksdyrking konkurrerer om land med avlinger som er essensielle for menneskelig næring. Produksjonsprosessen forurenser økosystemer gjennom utslipp av giftige stoffer. Transport bidrar til ytterligere klimapåvirkning. Sigarettstumper sprer store mengder miljøgifter og plast.

Støtten til Tobacco Endgame – Røykfritt Sverige 2025 vokser. Flere og flere myndigheter, organisasjoner og bedrifter støtter forslaget.
Ønsker din organisasjon også å være involvert? I denne mappen finner du informasjon om Tobacco Endgame – Røykfritt Sverige 2025 og hva det betyr å støtte initiativet. Hva betyr støtten fra din organisasjon for våre barns muligheter for en tobakksfri fremtid? Og hvilke fordeler kan organisasjonen selv ha av å ta et standpunkt i tobakksspørsmålet?

Tobakksrøyk kan være like helseskadelig utendørs som innendørs – alt avhenger av konsentrasjonen av farlige partikler og hvor lenge du er eksponert. Derfor har flere av landene som har gjort størst fremskritt innen røykfrie områder innendørs de siste årene, også begynt å innføre røykfrie områder i noen utendørsområder.

Omtrent én av ti sigaretter som røykes i verden kommer fra ulovlig tobakkshandel. Handelen er svært lønnsom og fører til at billige sigaretter legges ut på markedet, noe som undergraver både myndighetenes finanspolitikk og folkehelsen. Det svekker også stabilitet og sikkerhet i landene der det foregår fordi det gir næring til organisert kriminalitet og terrorisme. En ny internasjonal avtale vil gjøre alle tobakksprodukter sporbare. Hensikten er å eliminere den ulovlige tobakkshandelen.

• Tobakk produseres av svært lønnsomme multinasjonale selskaper og dreper millioner av mennesker rundt om i verden hvert år.
• Produksjonen av tobakk til alle typer tobakksprodukter, som sigaretter og snus, er basert på barnearbeid, gjeldsslaveri og avskoging i fattige land.
• Tobakk skaper avhengighet som kan føre til at brukeren fortsetter til tross for at man vet at det er livstruende.

FNs 193 medlemsland har blitt enige om 17 globale mål for langsiktig bærekraftig utvikling. Målene handler om hvordan vi skal utrydde fattigdom og sult og skape gode levekår for alle mennesker. Tobakksproduksjon og -forbruk i verden er et alvorlig hinder for å oppnå dette. I dette faktaarket kan du lese om hvordan tobakk truer de ulike bærekraftsmålene.

Å røyke en e-sigarett kalles «vaping». En e-sigarett ser ofte ut som en vanlig sigarett, men det finnes mange andre design, og flere kommer hele tiden. E-sigaretten inneholder ikke tobakk, men (vanligvis) nikotin.

Den offentlige støtten til Tobacco Endgame – Smoke Free Sweden 2025 øker. Denne mappen oppdaterer informasjonen om endgame-initiativet – hva det betyr og hva som kreves for å bli med i og være en støttende organisasjon.

Sigarettpakker og snusbokser som vises i butikker og andre salgssteder er tobakksselskapenes mest effektive markedsføring. Det er med denne reklamen de tiltrekker seg nye forbrukere blant barn, og gjør det vanskeligere for tobakksbrukere som prøver å slutte. Et økende antall land lovgir derfor, støttet av WHOs tobakkskontrollkonvensjon, at tobakksprodukter ikke får vises i butikkene der de selges.

Siden 20. mai 2016 har det vært forbudt å angi innholdet av tjære, nikotin og karbonmonoksid på emballasjen til tobakksprodukter. Den samme regelen gjelder, ifølge et nytt tobakksproduktdirektiv, i hele EU. Forbudet ble innført delvis fordi tobakksselskapenes data var misvisende på grunn av manipulasjon, og delvis fordi avsløringen av eksistensen av slike innholdsdeklarasjoner førte til at mange forbrukere trodde at visse sigaretter var mindre skadelige.

En rekke nye forskrifter for tobakk trådte i kraft 20. mai 2016. De er basert på et direktiv, «Tobakksproduktdirektivet», fra EU og innebærer store endringer i blant annet helseadvarslene på emballasjen.

Den 20. mai innførte Sverige og andre EU-land nye forskrifter for å redusere bruken av smakstilsetninger i tobakk. Forskriftene forbyr det som kalles «karakteristisk smak». Dette refererer til tilsetningsstoffer med en lukt og smak som er annerledes enn den rene tobakkslukten og -smaken.

Tobakksloven ble innført i 1993 for å begrense helserisikoen og andre problemer forårsaket av tobakksbruk og passiv røyking. Tobakksloven inneholder bestemmelser om

• røykfrie områder inne og ute
• røykfritt arbeidsmiljø
• helseadvarsler på emballasje for tobakksprodukter og urteprodukter til røyking
• regulering av handel med og import av tobakksvarer
• restriksjoner på tobakksmarkedsføring
• hva tobakksprodukter kan inneholde og hvordan dette kontrolleres

Bildeadvarsler på sigarettpakker og annen tobakksemballasje øker bevisstheten om helserisikoen ved tobakk. Erfaring og forskning viser at de bidrar til å redusere tobakksforbruket. Jo større advarslene er, desto større effekt har de, og advarsler med bilder er mest effektive. De gir både viktig kunnskap om risikoene og vekker følelser.

Artikkel 16 i Tobakkskontrollkonvensjonen beskriver tiltak for å redusere salg til personer under 18 år. Artikkelen anbefaler, i tillegg til selve aldersgrensen, at alle steder som selger tobakksprodukter skal ha tydelig synlig informasjon om aldersgrensen.

I tillegg må ikke tobakksprodukter være direkte tilgjengelige for kunder på salgssteder. Tobakksautomater må ikke lokke eller være tilgjengelige for mindreårige. I tillegg skal det være forbudt å produsere og selge søtsaker og leker som ligner tobakksprodukter, samt å selge sigaretter i små pakker eller dele ut sigaretter gratis. Det anbefales også at selgere av tobakksprodukter må være minst 18 år gamle.

Artikkel 14 i FCTC slår fast at land skal utvikle og formidle evidensbaserte programmer for å fremme tobakksslutt og tilstrekkelig behandling for tobakksavhengighet. Retningslinjene for artikkelen understreker at ressursene for tobakksslutt bør være omfattende, og at faktorer som kjønn, kultur, alder og sosioøkonomisk status bør tas i betraktning for å gjøre strategiene for tobakksslutt så brede som mulig.

Retningslinjene for denne artikkelen slår fast at land på sikt bør innføre et totalforbud mot tobakksreklame, -markedsføring og -sponsing, ettersom et slikt totalforbud reduserer tobakksbruken. Retningslinjene for denne artikkelen anbefaler, i tråd med dette, et forbud mot visning av tobakksprodukter på alle salgssteder, ensfarget emballasje og et forbud mot at tobakksselskaper driver markedsføring gjennom samfunnsansvar (CSR).

Artikkel 12 omhandler hvordan land bør utvikle sin innsats for utdanning, informasjon og påvirkningsarbeid med sikte på å øke kunnskapen og bevisstheten om ulike aspekter ved tobakksspørsmålet (f.eks. tobakksindustriens arbeidsmetoder, miljøpåvirkningen av tobakk og helseeffektene av tobakksbruk). Land bør også spesifikt fremme opplæringsprogrammer rettet mot personell innen helse- og medisinske tjenester, sosiale tjenester, skoler, media og andre nøkkelgrupper.

Retningslinjene for denne artikkelen slår fast at alle innemiljøer skal være 100 % røykfrie, uten tillatelse til å etablere røykerom. Fra et barns rettighetsperspektiv er full implementering og kontinuerlig overvåking av denne artikkelen svært viktig.

«Når partene etablerer og implementerer sin folkehelsepolitikk for tobakkskontroll, skal de, i samsvar med nasjonal lovgivning, handle for å beskytte denne politikken mot påvirkning fra kommersielle og andre interesser i tobakksindustrien.»

Dette fremgår av artikkel 5.3 i Tobakkskontrollkonvensjonen, som skal gjennomsyre alt tobakksforebyggende og tobakkspolitisk arbeid og derfor er knyttet til alle andre artikler i Tobakkskontrollkonvensjonen.

Emballasjedesign er en viktig del av markedsføringen av alle typer forbruksvarer. For tobakksindustrien er det en av de få gjenværende reklamekanalene som beholder og rekrutterer nye kunder etter at land etter land forbød tobakksreklame i aviser, radio og TV, på reklametavler, i butikker og som direktereklame.

Sigarettpakkene og snusboksene som påtrengende vises frem i butikker og andre salgssteder er tobakksindustriens mest effektive markedsføring. Det er med denne reklamen de tiltrekker seg nye forbrukere blant barn og unge. 90 prosent av kostnadene for tobakksselskapenes markedsføring investeres i tiltak på salgsstedene, viser en amerikansk studie.

Det er verdens første internasjonale konvensjon om et folkehelsespørsmål, og den har bidratt til å endre måten vi ser på tobakksspørsmålet. Takket være WHOs rammekonvensjon om tobakkskontroll forstår vi nå fullt ut at tobakksspørsmålet handler om politikk. Og ikke bare om helsepolitikk, men også om politiske beslutninger knyttet til utdanning, økonomi og sosiale spørsmål, blant annet.

Tobakkskontrollkonvensjonen trådte i kraft i 2005, og mye har skjedd siden den gang. I denne publikasjonen gir vi et oppdatert bilde av Tobakkskontrollkonvensjonen og arbeidet med å implementere den i Sverige og andre land rundt om i verden.

Elektroniske sigaretter har lenge blitt solgt i landet vårt uten noen spesifikk lovregulering. Det er svært positivt at det nå foreligger et lovforslag om e-sigaretter, som trer i kraft høsten 2016. Tobaksfakta – en uavhengig tankesmie – mener imidlertid at det foreslåtte lovgivningsarbeidet om e-sigaretter i Sverige er for svakt på flere måter. Vi mener at det kreves ytterligere regler og tiltak for å skape en regulering av e-sigaretter som virkelig beskytter barna våre.

Dette dokumentet beskriver hvordan vi mener lovgivning og andre tiltak bør utformes angående e-sigaretter.

(på engelsk)

Dette dokumentet er et resultat av prosjektet Barnets rettigheter angående tobakk (Barnets rettigheter angående tobakk). Tobaksfakta, en uavhengig tenketank, gjennomførte prosjektet med støtte fra Folkhälsomyndigheten i Sverige og i samarbeid med flere fylkeskommuner og regioner. Målet med prosjektet er å styrke barnets rett til en tobakksfri barndom og ungdomstid gjennom ulike former for folkeopplysning.

Viktigheten av denne retten understrekes av to internasjonale konvensjoner som støtter og styrker hverandre: FNs konvensjon om barns rettigheter og Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om tobakkskontroll – ofte referert til som CRC og FCTC.

på engelsk 

Som det fremgår av denne rapporten, er Sveriges tobakkslovgivning langt fra å være i forkant av den internasjonale utviklingen, slik tilfellet var tidligere år. I stedet henger Sverige bak sine nordiske naboer og resten av Europa.

Bevisstheten om WHOs rammekonvensjon om tobakkskontroll er fullstendig utilstrekkelig, og må økes blant politiske ledere, andre beslutningstakere og allmennheten. Sverige må aktivt utvikle sin tobakkskontrollpolitikk i takt med det internasjonale arbeidet knyttet til FCTC.

Denne rapporten viser at Sveriges tobakkspolitikk langt fra er i forkant av den internasjonale utviklingen, slik vi tidligere var. I stedet henger Sverige etter sammenlignet med sine nordiske naboer og resten av Europa.

Bevisstheten om WHOs rammekonvensjon om tobakkskontroll er fullstendig utilstrekkelig og må økes blant politikere, andre beslutningstakere og allmennheten. Sverige må aktivt utvikle sin tobakkspolitikk i tråd med det internasjonale arbeidet som gjøres innenfor rammen av tobakkskonvensjonen. Så langt har Sverige ignorert de nye anbefalingene.