Elisabeth Risberg sitter i et busskur. Ved siden av henne sitter en jente som klarer å ta ti drag av e-sigaretten sin før bussen kommer. Elisabeth Risberg sier til jenta, før hun går på bussen: Det du inhalerer er ikke ufarlig og vil forårsake deg problemer i fremtiden, og du vet, det finnes hjelp å få!
Elisabeth Risberg ler selv når hun gjenforteller dette minnet: Tenk deg at hun ikke kunne la være å slutte å røyke selv på fritiden.
Engasjementet er åpenbart stort for Elisabeth Risberg, sykepleier og ekspert på tobakk og alkohol ved enheten Kunnskap, Ledelse, Næromsorg og Helse i Region Skåne. Gjennom årene har hun støttet mange røykere, snusbrukere og vapere. Hun utdanner også helsepersonell til å bli sertifiserte tobakks- og nikotinsluttere. Hun forteller historien om jenta i busskuret på et digitalt foredrag om unge og nikotin som Tobaksfakta og 40-talet andre deltar i. Formålet med foredraget er å forstå mer om hvordan man kan støtte unge, før de begynner å bruke nikotinprodukter, eller når de har begynt, men ønsker å slutte.
I alle sine år som rådgiver i tobakksavvenning har Elisabeth Risberg primært jobbet med voksne. Men nå blir det stadig vanligere at også unge mennesker kommer til henne. Det er to hovedgrunner til dette.
Mer snus, strengere krav
Det har vært en stor økning i unge mennesker som vaper og snuser hvit snus.
Folkehelsetilsynet har strammet inn anbefalingene sine for både hvit og brun snus til unge. Det er så helsefarlig at unge bør tilbys kvalifisert rådgivning, uavhengig av hvor mye de røyker.
Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om hvilken metode som er mest effektiv for å hjelpe tenåringer og unge voksne. Det finnes heller ikke mye kunnskap om hvordan man skal jobbe med de nye nikotinproduktene. Men, forklarer Elisabeth Risberg, hvis man tar all den akkumulerte kunnskapen som er tilgjengelig, har man mye å tilby unge som røyker, damper eller snuser.
Det finnes støtte å finne i hvordan man kan jobbe med voksne og tobakks-/nikotinslutt. Det finnes mye kunnskap om nikotins rolle i røyking, som også kan brukes for de som ønsker å slutte med andre nikotinprodukter. Det finnes også mye kunnskap om hva som er motiverende og hva som ikke er det.
Demp entusiasmen
I forelesningen blander Elisabeth Risberg forskningsfunn med sin egen praktiske erfaring. Hun har erfart at det å dempe entusiasmen fungerer, både på jobb og med hennes egne barn.
– Jeg har to barn som er voksne nå. Men jeg husker at da de var yngre, ble de mistenksomme hvis jeg var for entusiastisk. Da begynte de å lure: Hvorfor vil dere dette så mye?
Det generelle rådet er i stedet å la personen reflektere over seg selv. Hvordan ser nikotinvanene ut, hvilken rolle spiller det i personens liv, både positivt og negativt.
– Det er viktig å også bekrefte de positive sidene ved å bruke nikotin. For når vi gjør det, viser vi at vi faktisk lytter og at vi forstår hvorfor det er vanskelig å slutte.
Et kraftig spark
Det som skjer når man blir avhengig av nikotin, er at reseptorer i hjernen spesialiserer seg på å motta nikotinen. Det frigjøres dopamin. Og rusen man får er ganske sterk, sterkere enn det vanlige belønninger gir. Dette gjør at hjernen vil ha rusen igjen ganske raskt.
Etter en stunds bruk avtar den første følelsen. Men hvis du har utviklet en avhengighet, er det abstinenser å kjempe mot. Ved å tilsette mer nikotin føler du deg bedre igjen. Og det er ikke helt lett å skille mellom å føle seg bra fordi du ikke opplever abstinenser og å føle deg bra fordi nikotinen gir deg et kick.
– Forsker Louise Adermark har vist at hukommelsessenteret ligger svært nær nikotinreseptorene. Dette bidrar til å skape sterke minner om bruk av nikotin. Og så husker man hvor godt det føltes eller hvordan det hjalp i en bestemt situasjon.
Elisabeth Ringberg møtte en kvinne her om dagen som fortalte henne at sønnen hennes, med ADHD, brukte nikotinsnus fordi det hjalp ham med å gå på skole.
– Det blir en vanskelig situasjon for moren, som selv er avhengig av nikotin, å påvirke barnet når det har funnet et verktøy som føles som om det hjelper i en vanskelig verden.
Det er ikke mulig å bare si til personen at han skal slutte med nikotin. Det en tobakksavvenningsrådgiver kan hjelpe med er å kartlegge funksjonen til avhengigheten og sammen finne andre måter å håndtere ulike situasjoner på.
Avhengighet hindrer frihet
En ung person streber ofte etter frihet, men avhengighet er det motsatte, forklarer Elisabeth Ringberg. Det er noe hun selv ofte tar opp i samtaler.
– En ung person vil ikke at noen andre skal ha kontrollen. Men med avhengighet er det sånn det skjer. Det er som en ekstra forelder, eller hva man nå kaller det, som sitter i hjernen og faktisk tar noen avgjørelser. Det er noe jeg kan få dem til å reflektere over selv.
Det finnes også en rekke andre negative ting nikotin kan forårsake, men det er viktig å finne ut hva personen foran deg bryr seg om. Det kan handle om å ikke ville sløse bort pengene sine, samt å ikke ville bidra til barnearbeid eller karbonutslipp.
– Hvis det er en ung person som skal ut i skolestreik for klimaet, kan du ta opp utslippene som nikotinsnus forårsaker, og snakke om det. Er det virkelig i tråd med det du brenner for?
Unge mennesker har alltid hatt lyst til å prøve ting som voksenverdenen ikke vil at de skal prøve. Og det har alltid vært gruppepress som får unge mennesker til å hoppe på ting som de innerst inne ikke synes er så fine.
Men når det gjelder nikotin, ser Elisabeth Ringberg også andre mønstre. At folk vil ha nikotin for å takle visse situasjoner, ikke for å være tøffe mot andre.
– Det er mye psykisk lidelse blant unge mennesker. Det er mye som stresser dem. Så blir dette et verktøy de bruker fordi de har hørt at det hjelper. Personer med ADHD kan oppleve at nikotin gjør at «det roer seg ned en stund».
Kan forårsake panikkanfall
Men det er et farlig verktøy, spesielt hvis du ikke føler deg særlig bra mentalt.
«Vi vet at nikotin øker risikoen for panikkanfall og kan også gjøre det vanskeligere å håndtere dem. Vi vet også at det er større risiko for å utvikle avhengighet hvis man har ADHD.»
Nikotin er selvmotsigende, for selv om noen kan oppleve en følelse av ro fra nikotin, stresser det også kroppen.
– Fysiologisk sett får vi et stressboost.
Nikotin kan også føre til søvnproblemer.
– Når vi skal sove, må vi roe oss ned. Hvis vi nettopp har tatt en pille eller brukt en e-sigarett, øker det pulsen og blodtrykket, noe som gjør det vanskeligere å sove.
Hodepine kan også være knyttet til nikotin.
– Dette er fordi nikotin forårsaker vasokonstriksjon.
Tannproblemer er en annen ting på minuslisten som mange opplever.
– Tannlegen ser stadig flere av disse endringene. Det er først og fremst nikotinsnus som forårsaker rødhet i munnen, og det kan til og med lage etsende hull i munnen.
En sterk avhengighet
Så det er ikke vanskelig å finne argumenter for å slutte med nikotin. Men det kan fortsatt være utrolig vanskelig å slutte.
– Jeg har møtt mange mennesker som har vært avhengige av alkohol og andre rusmidler. De sier alle det samme: Denne nikotinavvenningen er den vanskeligste av alle mine avhengigheter.
Det blir ekstra vanskelig hvis selvtilliten svikter.
– Det har blitt noe av min spesialitet å jobbe med slike pasienter. Jeg har møtt mange som har alvorlig KOLS, men som fortsatt synes det er så vanskelig å slutte selv om røyking gjør dem så syke. Måten jeg jobber med dem på kan også brukes på unge mennesker.
Det handler om å hjelpe dem med å ta skritt fremover, slik at selvtilliten deres vokser. De kan få hjelp til å finne snus som ikke er like sterk, til å ha perioder på dagen hvor de ikke bruker snus. Det viktigste er å sette seg mål som er mulige å oppnå. Da kan selvtilliten deres vokse og avhengigheten deres avta, forklarer Elisabeth Risberg. Det kan være et første skritt mot å bli fri fra nikotin.
Dette forklares av Elisabeth Risberg, en ekspert på røykeslutt. Men hva er hennes råd til en vanlig forelder med et barn som ønsker å bryte seg løs fra nikotinavhengighet?
– Som forelder kan du samarbeide med tenåringen din om å komme opp med en plan for hvordan du kan redusere nikotininntaket, og deretter sette en sluttdato. Hvis planen ikke fungerer, eller det blir vanskelig å avstå, er det på tide å søke hjelp utenfra, sier Elisabeth Risberg.
